Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 173 oppslagsord

påheft, påhefta

adjektiv

Tyding og bruk

i jus: påført som hefte (1, 3)
Døme
  • byggjeforbodet som er påheft eigedomen

rettferdsvederlag

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter bokmål billighetserstatning

Tyding og bruk

i jus: vederlag som Stortinget yter til folk som det offentlege har gjort urett mot;

retensjonsrett

substantiv hankjønn

Opphav

av retensjon

Tyding og bruk

retorsjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin, av retorquere ‘bøye tilbake’

Tyding og bruk

replikk

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; jamfør replisere

Tyding og bruk

  1. ytring, svar, stutt innlegg i eit ordskifte
    Døme
    • vere kjapp i replikken;
    • kome med ein drepande replikk
  2. ein av fleire ytringar som ein skodespelar har i eit teaterstykke, i ein film eller liknande
    Døme
    • morosame scener og replikkar
  3. kopi av kunstverk laga av kunstnaren sjølv;
    jamfør replika
  4. i jus: andre innlegget til saksøkjaren i ei rettssak;
    jamfør duplikk

brukstjuveri

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i jus: tjuveri av ein gjenstand for å bruke han;

brukeleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som kan brukast;
    Døme
    • den gamle kniven var enno godt brukeleg
  2. som er i bruk;
    vanleg
    Døme
    • dette ordet er brukeleg i nynorsk;
    • det er ikkje brukeleg å ete med kniven

Faste uttrykk

  • brukeleg pant
    i jus: pantsett eigedom som panthavaren har teke i bruk til å dekkje mishaldne gjeldskrav

oppreisning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. attvinning av sosial eller moralsk vyrdnad;
    det at ein urett eller ei krenking blir gjord god att;
  2. i jus: det at ein person som i ei sivilsak har forsømt ein frist eller eit rettsmøte, får fastsett ein ny frist eller eit nytt møte av retten

prosedere

prosedera

verb

Opphav

frå latin ‘skride fram’

Tyding og bruk

i jus: føre ei sak for retten

Faste uttrykk

  • prosedere på
    argumentere mot;
    påstå
    • ho prosederte på at ho ikkje hadde gjort det

proklama

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå mellomalderlatin; samanheng med proklamere

Tyding og bruk

i jus: kunngjering til kreditorar eller arvingar om at dei må melde krava sine innan ein viss frist;
jamfør preklusiv