Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
304
oppslagsord
isete
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som det er is i
eller
på
;
stiv av is
Døme
løypa var hard og
isete
Artikkelside
angrep
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
angripe
Tyding og bruk
åtak
(1)
Døme
delta i angrep mot fiendtlege mål
;
gå til angrep på dommaren
i lagidrett:
spel
(
1
I
, 5)
som skal gje mål
Døme
laget gjekk i angrep
;
ho er god både i forsvar og angrep
hard kritikk
Døme
verbalt angrep
;
han måtte tole harde angrep i pressen
Artikkelside
kamp
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
lågtysk
;
frå
latin
campus
‘(slag)mark’
Tyding og bruk
fiendtleg samanstøyt
;
slag, strid
Døme
vere i kamp
;
ein kamp på liv og død
;
rundt 1000 soldatar fall i kamp
;
kampane ved Verdun
som etterledd i ord som
frigjeringskamp
slagsmål
Døme
det vart ein kamp på tørre nevane
som etterledd i ord som
nevekamp
slåstkamp
i idrett: konkurranse, kappestrid
Døme
ein kamp mellom Viking og Brann
som etterledd i ord som
fotballkamp
landskamp
krafttak for å oppnå noko eller vinne over noko eller nokon
;
konflikt eller motsetnad mellom stridande interesser
Døme
kjempe ein kamp for å bli trudd
;
det er kamp om studieplassar
;
kampen mot fattigdom
;
mane til kamp mot korrupsjon
;
mange gjev opp utan kamp
;
ein kamp mellom by og land
som etterledd i ord som
klassekamp
maktkamp
valkamp
Faste uttrykk
gje opp kampen
gje opp å kjempe
i kampens hete
i ein opphissa situasjon der ein slåss for eigne saker og meiningar
det var mykje som kom fram i kampens hete
kamp på kniven
hard kamp
det er ein kamp på kniven for å halde på lokalsjukehusa
kampen for tilværet
kampen for å overleve
ta opp kampen
begynne å kjempe
Artikkelside
ordkrig
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
hard ordveksling
;
trette
(
1
I)
,
ordstrid
Artikkelside
mol
3
III
,
mòl
3
III
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
mǫl
;
samanheng
med
mel
Tyding og bruk
banke
(
1
I
, 1)
eller
øyr
av småstein i strandkanten
hard sand under moldjord
Artikkelside
mjuk
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
mjúkr
Tyding og bruk
som lett gjev etter for trykk
;
blaut
(2)
;
motsett
hard
(1)
Døme
mjukt brød
;
mjukt skinn
;
eg søv best på ei mjuk pute
brukt som
adverb
:
liggje mjukt og godt
gradvis
;
varsam
Døme
ein mjuk overgang til pensjonisttilværet
brukt som adverb:
bilen stoppa mjukt
bøyeleg
(1)
;
ledig, smidig
;
motsett
stiv
(1)
Døme
ei mjuk grein
;
vere mjuk i kroppen
ettergjevande, føyeleg
;
audmjuk
;
veik
Døme
bli mjuk etter ei overhaling
;
gjere seg mjuk
;
få nokon til å bli mjuk
som gjeld kjensler og livskvalitet
;
som legg vekt på omsut for og omsyn til andre
Døme
mjuke verdiar
Faste uttrykk
mjuk mann
mann som (medvite) går mot den tradisjonelle mannsrolla
mjuke trafikantar
fotgjengarar og syklistar
mjukt stål
smijern
mjukt vatn
kalkfattig vatn
;
blautt vatn
Artikkelside
marmor
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
marmari
;
av
gresk
marmaros
‘steinblokk’
Tyding og bruk
hard,
krystallinsk
kalkstein
Døme
ein skulptur hoggen i marmor
;
eit golv av marmor
Artikkelside
beskøyt
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
besjøiˊt
Opphav
frå
nederlandsk
,
av
mellomalderlatin
bis coctus
‘steikt to gonger’
;
same opphav som
biskuit
Tyding og bruk
om eldre tilhøve: hard, tørka skipskjeks
Artikkelside
møyr
,
mør
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
meyrr
Tyding og bruk
om matvare: mjuk og lett å skjere
eller
tyggje, ikkje seig
eller
hard
Døme
møyrt
kjøt
;
koke potetene til dei blir
møyre
lemster
,
øm
(1)
Døme
eg er møyr i heile kroppen etter treninga i går
Artikkelside
myose
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
gresk
mys
,
genitiv
myos
, ‘muskel’ og
-ose
Tyding og bruk
hard, oppsvollen og vond muskel eller muskelgruppe
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 31
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100