Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
147
oppslagsord
okkultere
okkultera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
latin
;
jamfør
okkult
Tyding og bruk
om himmellekam: skyggje for ein annan
himmellekam
Døme
månen kan okkultere ei stjerne
Faste uttrykk
okkulterande fyr
fyr med jamn lysstyrke, avbroten av korte, mørklagde bolkar
Artikkelside
okkulterande fyr
Tyding og bruk
fyr med jamn lysstyrke, avbroten av korte, mørklagde bolkar
;
Sjå:
okkultere
Artikkelside
oljefyr
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
fyr
(
2
II
, 3)
driven med
brenselolje
Artikkelside
for
6
VI
preposisjon
Opphav
norrønt
fyr, fyrir
;
jamfør
føre
(
3
III)
Tyding og bruk
framfor
(1)
,
nær
(
2
II)
Døme
stå for døra
;
stå for tur
;
midt for nasen på dei
;
stire fram for seg
;
halde for nasen
;
liggje for døden
;
for bordenden
;
ha for handa
;
møte for retten
;
bind for auga
;
suse for øyra
;
det svartna for auga
brukt som adverb
sjå seg for
;
ta seg for
i høve til
Døme
aust for elva
;
sør for Stad
;
til side for målet
;
til høgre for vindauget
til støtte
eller
gagn for
Døme
er du for eller imot?
eg er for å gå dit
;
tale for noko
;
streve for noko
;
leve og ande for jobben
;
til forsvar for freden
;
svare for seg
;
kan du vaske bordet for meg?
eg har rydda for deg
med omsyn til
;
når det gjeld
Døme
godt for helsa
;
det er viktig for mora
;
dette blir vanskeleg for meg
;
det same gjeld for alle
;
vere blind for farane
;
til glede for dei
;
gjere det lett for kvarandre
;
for moro skuld
;
gå tom for bensin
;
passe seg for ulven
;
ord for dagen
med føremål om
Døme
leggje seg for å kvile
;
gå heim for å ete
;
delta for å vinne
;
dra til fjells for å gå på ski
;
gå på skulen for å lære
;
kjøpe kake for å feire
;
ringje for å spørje om råd
på grunn av
Døme
vere kjend for bøkene sine
;
få straff for noko
;
ikkje sove for bråket
;
kva græt du for?
som er meint for, tiltenkt
Døme
fysikk for grunnskulen
;
politikk for folk flest
;
stønad for sjuke
;
tankar for ei anna tid
sett ut ifrå, i relasjon til
;
med tanke på
Døme
vere klok for alderen
;
det er kaldt for årstida
ved tildeling av eigenskap eller identitet
;
som
(
2
II
, 2)
Døme
døype guten for Ola
;
ta for god fisk
;
gje seg ut for rikmann
;
rekne for intelligent
;
finne for godt å reise
;
ha for vane
;
for eksempel
;
seie for visst
i uttrykk for måte eller reiskap
Døme
grave for hand
;
jobbe for eiga maskin
;
liggje for anker
;
gå for full fart
i uttrykk for tid
Døme
for lenge sidan
;
for to år sidan
;
dei drog for to minutt sidan
i uttrykk for rekkjefølgje
Døme
for det første
;
for tredje gong
;
steg for steg
;
time for time
i uttrykk for pris eller vederlag
;
mot
(
3
III
, 13)
Døme
100 kroner for jakka
;
betale fleire tusen kroner for billetten
;
det er dyrt for eit teppe
;
ikkje for alt i verda
mest i faste uttrykk: i staden for
Døme
få steinar for brød
;
rette bakar for smed
;
få syn for segn
i spørjesetningar
Døme
kva for hus er dette?
kva for nokon?
kva for ein sykkel har du?
i utrop:
Døme
for eit vêr!
for ein triveleg person!
no kjem du her, for pokker!
for svarte svingande!
brukt som
adverb
:
altfor
(1)
, i overkant
Døme
kjøpe for mykje mat
;
reint for gale
;
halde seg for god til slikt
;
ikkje vite for vel
;
sove for lenge
;
det er for seint no
;
det kjem for få folk
;
det er for langt å gå
Faste uttrykk
for det om
fordi om, jamvel om
eg kan vel dra for det om du blir heime?
for det
derfor
(1)
for det skal du få svi
trass i
;
likevel
det gjekk bra for det
Artikkelside
nellik
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
negelken
, opphavleg ‘liten nagle’ (på grunn av forma på kryddernellik)
;
tydinga ‘plante’ fordi lukta av blomstrane minner om kryddernellik
Tyding og bruk
kryddernellik
Døme
gløggen er smaksett med nellik og kanel
plante med frynsete kronblad av slekta
Dianthus
Døme
ein bukett rosa nellikar
brukt
nedsetjande
:
fyr
(
1
I)
,
pode
(
1
I)
Døme
du er meg jammen ein nydeleg nellik
Artikkelside
lideleg
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
tysk
liederlich
Tyding og bruk
grisete
(3)
,
ekkel
(1)
;
usømeleg
,
grov
(
3
III
, 5)
Døme
ein
lideleg
fyr
;
lideleg
snakk
Artikkelside
levande
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
leve
(
2
II)
Tyding og bruk
som lever
;
som er i live
Døme
levande skapningar
;
kvalen føder levande ungar
;
dei har alltid levande blomstrar på bordet
;
heldigvis kom vi levande frå brannen
som etterledd i ord som
attlevande
dalevande
nolevande
brukt som
substantiv
:
levande og døde
naturtru
;
livfull
Døme
gje ei levande framstilling av noko
brukt som
adverb
:
dei er levande interesserte i moderne kunst
framleis aktuell
Døme
levande tradisjonar
mogleg
eller
verd å leve i
eller
med
Døme
her er ikkje levande
Faste uttrykk
ei levande legende
ein person som er vorten ei
legende
(2)
medan han eller ho framleis lever
politikaren er ei levande legende i partiet
i levande live
i levande tilstand
eg trudde ikkje eg skulle få sjå han att i levande live
i røynda
dei har møtt filmstjerna i levande live
ikkje ei levande sjel
ikkje eit einaste menneske
;
ingen
eg møtte ikkje ei levande sjel langs vegen
levande lys
tent stearinlys
vi hadde fyr i peisen og levande lys
levande musikk
musikk som blir spela direkte, og som ikkje er opptak
levande vekt
vekt av eit husdyr
;
til skilnad frå
slaktevekt
meir død enn levande
berre så vidt i live
da dei fann henne, var ho meir død enn levande
Artikkelside
lettenneleg
,
lett-tenneleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
om brennbart materiale: som tek fyr når det blir varma, og brenn vidare av seg sjølv
Døme
lettennelege gassar
Artikkelside
levande lys
Tyding og bruk
tent stearinlys
;
Sjå:
levande
Døme
vi hadde fyr i peisen og levande lys
Artikkelside
fant
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
fantr
,
gjennom
lågtysk
,
frå
italiensk
fante
‘ung gut, tenar, soldat’
;
jamfør
infanteri
Tyding og bruk
fyr
(
1
I)
,
kar
(
1
I
, 1)
som etterledd i ord som
kranglefant
skøyarfant
kjeltring
,
fark
(
1
I)
,
skurk
Døme
gjere seg til fant for lite
utdatert og nedsetjande nemning for
tater
(1)
Faste uttrykk
fattig fant
fattig person
raka fant
utan pengar
;
heilt blakk
eg var raka fant og måtte pante flasker
;
fotballklubben er raka fant
spare seg til fant
spare på ein slik måte at ein ikkje har råd til noko
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 15
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100