Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
41
oppslagsord
laurdag
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
laugardagr
‘vaskedag’
;
jamfør
laug
(
2
II)
Tyding og bruk
sjette dag i veka
;
forkorta
lau.
Døme
laurdag kveld
;
laurdag 10. august
;
førre laurdagen
Artikkelside
kohort
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
kohårˊt
Opphav
av
latin
cohors
‘kve, flokk’
Tyding og bruk
romersk hæravdeling som svarte til
⅒
legion
(1)
gruppe som har ein felles faktor,
til dømes
alder
Døme
neste kohort med seniorar har høgare utdanning enn den førre
Artikkelside
ettervokster
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det som
veks
opp eller ut etter noko anna
;
ettervekst
(1)
Døme
fôravlingane er under middels, men
ettervoksteren
er god
;
det er på tide å farge ettervoksteren etter førre frisørbesøk
i
overført tyding
:
rekruttering
Døme
ettervoksteren
i faget er urovekkjande
Artikkelside
pjone
pjona
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
islandsk
prjóna
‘strikke’
Tyding og bruk
hekle rader med kjedemasker og feste kvar maske i førre rad
Døme
ho pjonar vottar
brukt som adjektiv:
kjøpe seg pjona vottar
Artikkelside
få fornya tillit
Tyding og bruk
få fortsetje i same posisjon, stilling eller gruppe som før
;
bli vald igjen
;
Sjå:
fornye
Døme
få fornya tillit i regjering
;
trenaren fekk fornya tillit etter førre sesong
Artikkelside
førre året
Tyding og bruk
året som var
;
i fjor
;
forkorta
f.å.
;
Sjå:
år
Døme
ein liten nedgang samanlikna med førre året
Artikkelside
f.å.
forkorting
Tyding og bruk
forkorting for
førre året
Artikkelside
først
3
III
,
fyrst
4
IV
adverb
Opphav
norrønt
fyrstr
,
opphavleg
superlativ
av
før
(
3
III)
;
jamfør
førre
Tyding og bruk
tidlegast
;
før noko anna
;
i byrjinga
Døme
først
går vi på kafé, og så på kino
;
aller først må vi pakke
;
først på dagen
ikkje før
Døme
eg reiser
først
i morgon
;
først no skjønar eg det
eingong
(1)
;
faktisk
;
berre
Døme
du får bli ei stund når du
først
har reist så langt
;
er ein
først
i form, går alt lett
som den
eller
det første i rekkjefølgje
Døme
lande med beina først
;
stå først i rekkja
;
kome først i mål
Faste uttrykk
den som kjem først til mølla, får først male
den som er først ute, får noko først
;
det har fordelar å vere først ute
då først
ikkje før
då først kunne eg tenkje klart
frå først til sist
tvers gjennom, frå byrjing til slutt
det var ei fantastisk bok, frå først til sist
først av alt
aller først; framfor alt
først av alt vil eg få takke alle som kom
først og fremst
framfor alt, særleg
først og fremst må vi vere rolege
først som sist
utan utsetjing
dei kan like godt seie sanninga først som sist
først til mølla
brukt for å seie at den som er først ute, får noko først
;
jamfør
den som kjem først til mølla, får først male
det er berre 200 billettar, så her gjeld det å vere først til mølla
no først
ikkje før no
no først merka han at han var utsliten
Artikkelside
hin
determinativ
demonstrativ
Vis bøying
Opphav
norrønt
hinn
Tyding og bruk
den andre (av to)
;
i
fleirtal
: dei andre (av fleire)
Døme
hin foten
;
på hi sida
;
dei hine folka
i tidsnemningar: den førre, den nærmast føregåande
Døme
eg fekk ei melding frå han hin dagen
;
tysdag i hi veka
Faste uttrykk
denne eller hin
denne eller ein annan
dette kan bli utnytta av denne eller hin
denne og hin
både denne og den andre
ho let oss få høyra kva denne og hin har sagt om saka
dette eller hitt
anten dette eller noko anna
vi skal ikkje gå i detalj om dette eller hitt
dette og hitt
både det eine og det andre
sladderen gjekk om dette og hitt
eitt og hitt
mangt eit
Artikkelside
vere
4
IV
vera
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
vera
(
eldre
vesa
),
er
(
eldre
es
),
verit
Tyding og bruk
sjølvstendig verb i
tyding
1–6
finnast
,
eksistere
,
leve
(
2
II)
Døme
der er ikkje meir
;
han er ikkje meir
–
han er død
;
hadde det ikkje vore for dette uhellet, ville vi ha greidd oss
;
det er det som er
–
såleis heng det i hop
;
det var ein gong ein konge
;
i veka som var
–
førre veka
;
vere til
etter Shakespeare
å vere eller ikkje vere
halde til
;
opphalde seg
;
bu
(
3
III)
Døme
ein stad å vere
;
vere i utlandet
;
bli verande lenge på ein stad
;
eg skal vere der heile dagen
;
kvar er du i arbeidet?
–
kor langt er du komen?
sersjanten var stadig etter nr. 87
–
forfølgde, plaga; eigl: kom etterpå
;
sommaren er over oss
–
no har vi sommar
;
vere saman (om noko)
;
eg er straks attende
;
vere ute ein augeblink
kvile
(
3
III)
,
liggje
,
vente
(
2
II)
Døme
det kan vere (til) så lenge
;
la nokon vere i fred
;
det er noko i det
–
har noko for seg
konjunktiv
fred vere med deg!
fare åt, stelle seg
;
henge saman
Døme
korleis er det med deg?
ein god måte å vere på
;
la så vere
;
det er som eg seier
;
vere frå seg av sinne
;
vere for ei sak
;
vere imot eit framlegg
;
vere med på noko
;
møtet er over, slutt
;
kva skal slikt vere til?
–
godt for
vilje seie
;
føre med seg
Døme
vite kva arbeid er
;
det er:
–
fork.
d.e.:
nokre andre
uttrykk
Døme
tråden var av ull
;
straumen er av, på
;
forhenget er frå
;
tida er inne
–
er mogen
;
vere ute for eit uhell
brukt som usjølvstendig verb, kopulaverb
Døme
vere arbeidar, barn, flygar, meister
;
vere fleire om noko
;
vere frisk, raud, heldig
;
ver så snill
;
det var god kaffi!
brukt i utbrytingssetning
Døme
det var Alf som sa det
;
det er torsk som er best
;
kva er det som står på?
det er i morgon han kjem
brukt som hjelpeverb i perfektum aktiv ved rørsle- og overgangsverb;
jamfør
ha
(
2
II
, 13)
Døme
ho er komen, vakna
;
han er vorten bonde
brukt som hjelpeverb i passiv
Døme
ho er nemnd, sett, lagd, utteken
;
det var gjort, laga i går
Faste uttrykk
har vore
etterstilt
substantiv
eller
namn: tidlegare
;
som var;
forkorta
h.v.
tingmann, stortingspresident og statsråd har vore
vere om seg
vere frampå
det gjeld å vere om seg for å få fatt i godbitane
vere ved
vedkjenne seg (noko)
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100