Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
133
oppslagsord
versefot
,
versfot
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
minste rytmiske eining i ei verselinje
Døme
dei enklaste verseføtene er troké og jambe
Artikkelside
motiv
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
,
frå
mellomalderlatin
, av
motivus
‘som set i rørsle, drivande’
;
samanheng med
mosjon
Tyding og bruk
grunn til at ein gjer noko
;
tildriv
, drivkraft, føremål
Døme
motiva for ei handling
;
motivet for eit brotsverk
;
handle ut frå edle motiv
i
jus
: grunngjeving for eit lovframlegg
;
samla førearbeid til ei lov
emne for ein litterær tekst eller eit kunstverk
Døme
bergtaking er eit vanleg motiv i folkevisene
det som er avbilda eller framstilt til dømes på eit fotografi, i eit målarstykke eller som skulptur
Døme
eit godt motiv
;
målarstykke med motiv frå eldre bydelar
i
musikk
: kort tonerekkje
;
minste melodiske
eller
rytmiske eining i ein komposisjon
Artikkelside
fot
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
fótr
Tyding og bruk
nedste del av ganglem
;
fotblad
Døme
fryse på føtene
;
forstue foten
;
stå med foten i dørsprekken
bein
(
1
I
, 4)
Døme
ha lange føter
;
ikkje greie å stå på føtene
;
slå føtene unna nokon
;
stå på éin fot
del av strømpe eller sokk som dekkjer
foten
(
1
I)
Døme
strikk foten til han er lang nok
fotefar
som jakthund kan følgje ved hjelp av lukt
Døme
få fot
;
finne foten
nedste del av noko
;
stett
(
2
II)
,
sokkel
(3)
Døme
ved foten av fjellet
som etterledd i ord som
bordfot
juletrefot
rytmisk eining i verselinje
;
jamfør
versefot
utrekningsgrunnlag
;
jamfør
myntfot
og
rentefot
Faste uttrykk
for fote
utan å skåne noko eller nokon
meie ned for fote
få ein fot innanfor
få innpass (ein stad)
få fast fot
få fotfeste, innpass
han fekk fast fot i Noreg
få føter å gå på
gå unna
;
få avsetnad
kakene fekk føter å gå på
få kalde føter
vilje dra seg unna
ho fekk kalde føter og ville bryte samarbeidet
ikkje vite kva fot ein skal stå på
ikkje vite kva ein skal gjere
kaste seg for føtene på nokon
vise teikn på undergjevnad
leggje noko/nokon for føtene sine
vinne nokon for seg
;
vinne over
Ole Bull la verda for føtene sine
lett på foten
stø og rask i gonga
;
snarføtt
leve på stor fot
leve flott
;
ha eit stort forbruk
på fallande fot
sist i svangerskapen
på fote
i orden, i tilfredsstillande tilstand
få noko på fote
;
hjelpe nokon på fote
;
kome seg på fote att
på like fot
på like vilkår
;
på same grunnlag
bli vurdert på like fot med ein annan
på ståande fot
nett no, straks, i farten
setje foten i bakken
ta ein pause og tenkje seg om
dei har ikkje noko anna val enn å setje foten i bakken
setje ned foten
setje ein stoppar for
;
seie stopp
utvalet kjem til å setje ned foten og skrinleggje arbeidet
sitje ved føtene til nokon
(etter Apg 22,3) vere saman med nokon som ein ser på som lærar eller rettleiar
skyte seg sjølv i foten
gjere ein feil som skader ein sjølv
som fot i hose
lett, greitt
stemme med føtene
vise meininga si ved å forlate ein stad
dei har valt å stemme med føtene og dra sin veg
stå på eigne føter
greie seg sjølv
;
stå på eigne bein
stå på god fot med
ha godt forhold til
stå på like fot med
vere lik
;
bli handsama på same måte som
ta foten fatt
byrje å gå
;
ta beina fatt
ta føtene på nakken
byrje å springe
;
ta beina på nakken
til fots
gåande
Artikkelside
ord
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
orð
;
samanheng
med
latin
verbum
Tyding og bruk
eining av språklydar
eller
bokstavar som har ei tyding
Døme
setninga ‘eg har lese den boka’ består av fem ord
;
'framsteg' er eit samansett ord
;
det svenske ordet ‘flicka’
;
ikkje skjøne eit ord
;
ein mann av få ord
;
ho sa ikkje ordet
tekst
(
1
I
, 7)
Døme
setje ord til ein melodi
ordtøke
,
fyndord
Døme
det er eit ord som seier at den svelt ikkje som tjukt bit
seiemåte
,
talemåte
,
uttrykk
,
utsegn
Døme
det var eit sant ord
;
det skrivne ordet
;
Guds ord
;
eit ord i rett tid
;
eg gjer hennar ord til mine
som etterledd i ord som
skriftord
bibelord
tale, innlegg (i eit ordskifte
og liknande
)
Døme
be om ordet
;
få ordet
;
ta ordet
gjetord
(1)
;
omtale
(
1
I
, 2)
;
rykte
(2)
Døme
ha ord på seg for å vere bråsint
;
ha godt ord på seg
lovnad
,
tilsegn
Døme
gje ordet sitt på noko
;
tru nokon på ordet deira
;
bryte ordet sitt
;
dei står ved ordet sitt i denne saka
Faste uttrykk
det siste ordet
synspunktet som blir avgjerande i ei sak
;
konklusjonen
domaren har det siste ordet
;
styret fekk det siste ordet i desse sakene
;
det siste ordet er enno ikkje sagt i denne saka
for eit godt ord
utan særleg grunn
;
lett
ho legg seg sjuk for eit godt ord
før ein veit ordet av det
før ein får tenkt seg om
før ho visste ordet av det, var ho på jobbintervju
føre ordet
vere den som taler og tek avgjerdene
gå troll i ord
bli til røynd
så får vi sjå om tipset hans går troll i ord
ha eit ord med i laget
vere med og avgjere
ikkje få ord for seg
ikkje få sagt det ein vil
kome til orde
få høve til å seie noko
leggje inn eit godt ord for
gå god for
leggje orda i munnen på nokon
påverke nokon til å svare slik ein ønskjer
med andre ord
sagt på ein annan måte
;
det vil seie
;
forkorta
m.a.o.
med reine ord
med likeframme uttrykk
;
rett ut
bodskapen er formulert med reine ord
ord for ord
nøyaktig, ordrett
gje att ord for ord
ordet er fritt
kven som helst kan uttale seg
pauli ord
(med latinsk genitivsform av Paulus) irettesetjing, refs
ho greip anledninga til å seie politikarnane eit pauli ord
;
trenaren sa nokre pauli ord til spelarane i pausen
reine ord for pengane
klar tale
;
sanninga
som ordet går
etter det folk seier
ta på ordet
ta det nokon seier bokstavleg
;
utnytte det nokon (tankelaust) tilbyr
vege orda sine på gullvekt
uttale seg svært varsamt
vege orda sine
tenkje seg godt om før ein seier noko
Artikkelside
nemning
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
nefning
Tyding og bruk
det å
nemne
(
2
II)
som etterledd i ord som
oppnemning
utnemning
namn på ein ting eller eit omgrep
;
høveleg ord
;
faguttrykk
,
term
(1)
Døme
bruke norske nemningar på ordklassene
;
samane har mange nemningar for rein
som etterledd i ord som
fagnemning
samnemning
samlenemning
i
matematikk
og
fysikk
: opplysning om kva slag eining eit visst tal gjeld
Døme
tal med nemninga centimeter
Artikkelside
mol
4
IV
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
,
forkorting
for
molekylvekt
Tyding og bruk
i kjemi og
fysikk
: eining for stoffmengd
Artikkelside
masseeining
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i
fysikk
: eining til å måle massen av noko med
Døme
atomær masseeining
Artikkelside
maser
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
kortord av
engelsk
Microwave Amplification by Stimulated Emission of Radiation
Tyding og bruk
eining som blir brukt til å generere og forsterke elektromagnetisk stråling i mikrobølgjeområdet
;
jamfør
laser
Artikkelside
tal
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
tal
Tyding og bruk
(abstrakt) eining ved rekning
eller
teljing, nytta som
uttrykk
for verdi
Døme
eit stort (høgt) tal
;
heile, rasjonale tal
som etterledd i
grunntal
oddetal
partal
primtal
symbol
eller
teikn for tal (1)
Døme
arabiske tal
;
tala 3, 7 og 11
som etterledd i
eittal
romartal
tretal
mengd
,
flokk
,
skare
(
2
II)
Døme
talet på ulykker aukar
;
fleire tusen i talet
;
det er ikkje tal på dei
–
dei er tallause
;
ha tal på
–
ha rekning med
i
samansetningar
: liste, oppgåve over personar
i
samansetningar
manntal
ættetal
i
grammatikk
: kategori som skil mellom eintal, total, fleirtal
og liknande
;
numerus
Døme
samsvarsbøying i person og tal
Faste uttrykk
raude tal
tal som syner underskot i rekneskapen for ein driftsperiode
svarte tal
tal som syner overskot i rekneskapen for ein driftsperiode
Artikkelside
kalori
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
;
nylaging
av
latin
calor
‘varme’
Tyding og bruk
eldre eining for mengd varme
;
symbol
cal
;
jamfør
joule
Døme
1 kalori = 4,1855 joule
eining for energi i næringsmiddel
Døme
det er mange kaloriar i chips
;
vere varsam med kaloriane
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 14
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100