Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
782
oppslagsord
bitterdø
,
bitterdød
interjeksjon
Opphav
samandraging av ‘(Guds, Jesu) bitre død’,
jamfør
død
(
1
I)
Tyding og bruk
i eid, til å streke under
til dømes
eit påbod, ein påstand
eller
ein lovnad
Døme
no skal du
bitterdø
gå!
Artikkelside
min
1
I
determinativ
possessiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
minn
Tyding og bruk
form av
eg
(
2
II)
som uttrykkjer
possessiv
(
1
I)
Døme
eg finn ikkje veska mi
;
den boka er mi
;
bussen min går snart
;
ho er syster mi
;
det hende før mi tid
;
eg gjekk min veg
brukt som
substantiv
:
eg syter for meg og mine
;
ikkje sjå skilnad på mitt og ditt
brukt i tiltale med venleg eller vernande tone
Døme
kom hit du, venen min!
brukt føre skjellsord
eller liknande
som den talande rettar til seg sjølv
Døme
min tosk, så dum eg var!
Faste uttrykk
du store min!
brukt for å uttrykkje overrasking
Artikkelside
orsake
orsaka
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
av
or
(
4
IV)
og
sak
Tyding og bruk
frita for skuld
;
verne mot klander
;
unnskylde
;
jamfør
orsak
Døme
du lyt orsake at eg ikkje kan kome
gje gode grunnar for
;
rettferdiggjere
(2)
Døme
målet orsakar måten
Faste uttrykk
orsake seg
kome med grunnar for å rettferdiggjere seg
eg orsaka meg med at alarmen ikkje ringde
Artikkelside
satan
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
latin
;
frå
hebraisk
‘fiende’
Tyding og bruk
(brukt som særnamn) personifikasjon av det vonde
;
jamfør
djevel
(1)
Døme
påkalle Satan
;
vere i Satans makt
brukt i eid
Døme
gje deg no, for satan
;
kva satan vil du her?
djevel
(3)
Døme
han er ein satan til å lure folk
Artikkelside
sans
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
latin
sensus
‘kjensle, forstand’, av
sentire
‘kjenne, merke’
Tyding og bruk
evne til å
sanse
Døme
dei fem sansane syn, høyrsel, kjensle, lukt og smak
som etterledd i ord som
luktesans
smakssans
forståing, interesse, skjøn
Døme
ha sans for humor
;
ha kritisk sans
fornuft
(1)
Døme
det er ikkje sunn sans i det du seier
Faste uttrykk
ha ein sjette sans
vere synsk
sans og samling
evne til å forstå og tenkje
;
forstand
(1)
,
medvit
(1)
,
fatning
vere ved sans og samling
;
kome til sans og samling
;
gå frå sans og samling
;
drikke seg frå sans og samling
sjuande sans
almanakk
med plass for eigne notatar
Artikkelside
sanneleg
adverb
Tyding og bruk
i sanning, for visst
Døme
du har
sanneleg
gjort nok ugagn
;
det har du
sanneleg
rett i
;
eg veit
sanneleg
ikkje
;
ja, så
sanneleg
Artikkelside
sann
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
sannr
Tyding og bruk
som samsvarer med det røynlege
;
korrekt, rett
Døme
ei sann historie
;
seie som sant er
;
sant og visst
;
så sant som det er sagt
;
det er sant at bygget er rive
brukt som adverb:
snakke sant
brukt når ein brått kjem på
eller
tek seg i noko
Døme
det var sant, eg skulle på møte
ekte, røynleg, verkeleg
Døme
éin sann Gud frå æva og til æva
;
ha ei sann glede av noko
;
ein sann ven
;
eit sant virvar
i stadfestingar og eidar
Døme
det skal eg gjere så sant eg heiter Per
brukt i uttrykk for overrasking
Døme
nei, det er ikkje sant!
truverdig, ærleg
Døme
vere sann og tru mot seg sjølv
Faste uttrykk
ikkje sant
brukt som ei oppmoding til å stadfeste eller godkjenne innhaldet i ei ytring
du ser det for deg, ikkje sant?
brukt for å stadfeste innhaldet i noko ein annan seier
det var utruleg vakkert. Ja, ikkje sant?
sant for dyden!
sanneleg
!
sant å seie
ærleg talt
vise sitt sanne andlet
vise kva ein eigenleg vil
eller
kva for eigenskapar eller synspunkt ein har
Artikkelside
sau
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
sauðr
Tyding og bruk
drøvtyggjar med langt, krølla hår av slekta
Ovis
;
jamfør
søye
(
1
I)
,
vêr
(
1
I
, 1)
Døme
ha både sauer og geiter
;
han klipper sauene sjølv
;
ha sau og lam på beite
dum, einfaldig person
;
godfjott
Døme
du er meg litt av ein sau
Faste uttrykk
dum som ein sau
svært dum
Artikkelside
saman
adverb
Opphav
norrønt
saman
Tyding og bruk
i lag, med kvarandre
Døme
bu saman
;
arbeide saman
;
drikke eit glas saman
;
eige noko saman
;
gå saman om noko
;
ha barn saman
;
sitje tett saman
;
slutte seg saman
;
vegane bind grendene saman
i gruppe eller flokk
Døme
stimle saman
;
flokke seg saman
mot kvarandre
Døme
slå hendene saman
;
bilane støytte saman
i haug, i ein masse
Døme
flyte saman
;
samle saman
;
ruske saman papira
;
snøen føykte saman
i hop
Døme
brette saman mjølkekartongen
;
slå saman ei bok
;
spikre saman ei kasse
;
leggje saman tala
;
alltid bli nemnde saman
;
dei to bitane er limte saman
;
traseen bind saman dei to kommunane
;
dikte saman eit eventyr
Faste uttrykk
alle saman
mest om personar: alle (av eit visst tal)
;
dei som er rekna med
dei kom, alle saman
;
kjære alle saman!
alt saman
det heile
;
det som skal reknast med
du får alt saman for 100 kroner
blande saman
røre saman
bland saman egg og mjølk
forveksle
det er vanleg å blande saman to omgrep
bli saman
bli kjærastar
bryte saman
gå i stykke
maskinen braut saman
;
keisardømet braut saman
uttrykkje sterke kjensler
han braut saman i gråt
bli avbroten
forhandlingane braut saman
henge saman
ha alle delane festa saman til ein heilskap
;
henge i hop
(1)
kleda hang så vidt saman
vere saman for å hjelpe og støtte kvarandre
;
henge i hop
(2)
dei to hang alltid saman på skulen
stå i samband med
;
høyre saman
;
henge i hop
(3)
korleis kan dette
henge
saman?
pakke saman
samle og leggje i ei veske, kasse
eller liknande
pakke saman sakene sine
avslutte ei verksemd
;
gje opp
viss vi ikkje får fleire kundar, kan vi like godt pakke saman
stå saman
vere solidarisk
ta seg saman
stramme seg opp
til saman
i det store og heile
;
alt i alt
det blir til saman 800 kroner
Artikkelside
saktens
adverb
Opphav
av
sakte
(
1
I)
Tyding og bruk
nok, vel, alltids
Døme
det kan du saktens lure på
;
det hugsar eg saktens
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 79
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100