Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 26 oppslagsord

gneistande

adjektiv

Opphav

av gneiste (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • eit gneistande bål
  2. som glitrar;
    strålande;
    Døme
    • gneistande auge;
    • gneistande solskin
  3. brukt som forsterkande adverb: svært, særs;
    Døme
    • gneistande kaldt;
    • ho var gneistande sint

gneistrande

adjektiv

Tyding og bruk

  1. Døme
    • eit gneistrande bål
  2. som glitrar;
    strålande;
    Døme
    • gneistrande auge;
    • gneistrande føre
  3. brukt som forsterkande adverb: i høg grad, svært;
    Døme
    • ei gneistrande kald vinternatt;
    • orkesteret spelar gneistrande godt

autodafé, autodafe

substantiv hankjønn

Uttale

æutodafeˊ

Opphav

gjennom portugisisk auto da fe ‘handling av tru, trushandling’

Tyding og bruk

  1. det å brenne kjettarar på bål under inkvisisjonen
  2. brenning av skrifter;
    Døme
    • nazistiske autodafear

bålplass

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stad der ein kan tenne bål
Døme
  • dei har bygd ein lavvo og laga bålplass

bålbrenning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • bålbrenninga vart avlyst på grunn av fare for skogbrann

bålforbod

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

forbod mot å tenne bål
Døme
  • innføre bålforbod i sommarhalvåret

vokeeld, vòkeeld

substantiv hankjønn

Opphav

av voke (1

Tyding og bruk

bål på kvilestad om natta;

vete 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt viti; samanheng med vite

Tyding og bruk

før: bål som vart kveikt på fjelltoppar for å varsle om fiendar;

varme 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vermi; av varm

Tyding og bruk

  1. det å vere varm (1);
    (heller) høg temperatur;
    Døme
    • varme frå omnen;
    • skru av, på varmen i eit romdvs varmeomnen e l;
    • våren er her med sol og varme;
    • halde varmen (i kroppen);
    • steikje med jamn varme
  2. det å vere varm (3);
    Døme
    • bli møtt med varme;
    • varmen i smilet
  3. Døme
    • gjere opp varme;
    • kaste noko på varmen;
    • la varmen gå ut;
    • varmen er laus!det brenn!
  4. i fysikk: energi som skriv seg frå uordna rørsler i molekyla, atoma i ein stoffmasse;

tenne 1

tenna

verb

Opphav

mellomnorsk tenda, jamfør norrønt tendra og, gammaldansk tændæ; samanheng med tandre (2 og tunder

Tyding og bruk

  1. få (noko) til å brenne;
    Døme
    • tenne bål;
    • tenne ei fyrstikk;
    • tenne opp i, på peisen;
    • tenne på eit hus
  2. skru på (elektrisk) lys
    Døme
    • tenne ei fyrlykt;
    • tenne taklampa
  3. få (ein sprengladning) til å gå av
  4. om eksplosjonsmotor: starte (1
  5. fate eld, fengje
    Døme
    • det tende i flishaugen
  6. gjere oppglødd, inspirere
    Døme
    • ei bok som tennervekkjer levande interesse;
    • talaren tende tilhøyrarane
    • få til å loge opp;
      vekkje til live
      • tenne ei von
    • bli oppglødd
      • tenne på ein idé;
      • tenne erotisk