Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
72
oppslagsord
løysingsord
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
ord som ein finn fram til ved å løyse ei kryssordoppgåve, ein rebus
eller liknande
Døme
løysingsordet var ‘brisling’
;
du kan sende løysingsordet på e-post
ord som uttrykkjer ein rådande idé eller tanke
;
nøkkelord
,
slagord
Døme
industrireising var det politiske løysingsordet
Artikkelside
navigasjon
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
, opphavleg ‘sjøreise’
Tyding og bruk
lære om korleis ein finn posisjonen og leia for eit skip
eller
eit fly
;
kunsten å
navigere
(1)
det å
navigere
(3)
i ein digital struktur
Døme
navigasjon på internett
Artikkelside
naturstein
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
stein som ein finn i naturen
;
til skilnad frå
til dømes
murstein
Artikkelside
naud
,
nød
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
nauð
(
r
)
Tyding og bruk
vanskeleg situasjon
;
fare, krise
Døme
vere i naud
som etterledd i ord som
havsnaud
stor mangel
;
fattigdom, armod
;
skort
Døme
lide
naud
;
yte bistand der nauda er størst
som etterledd i ord som
fôrnaud
husnaud
tvingande grunn
Døme
eg har ikkje
naud
til å gjere det
Faste uttrykk
ha inga naud
ikkje vere nokon fare
det har inga naud
i nauda skal ein venene røyne
sanne vener hjelper ein om ein får det vanskeleg
med naud og neppe
knapt nok
;
berre så vidt
med nauda
knapt nok
;
så vidt
naud lærer naken kvinne å spinne
ein finn ei løysing når ein er i ein vanskeleg situasjon
når nauda er størst, er hjelpa nærmast
når alt ser vanskeleg ut, kan det vere at ein får hjelp
til naud
i naudsfall, i verste fall
vere i naud for
mangle
vere i naud for arbeidsplassar
Artikkelside
god
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
góðr
;
jamfør
betre
(
1
I)
og
best
(
2
II)
Tyding og bruk
av høg kvalitet
;
bra, fin, framifrå
;
tilfredsstillande, gagnleg, tenleg
Døme
eit godt hus
;
gode vegar
;
lese gode bøker
;
ynskje seg godt vêr
;
ha god helse
;
få ein god idé
;
ha godt samvit
;
med godt humør
;
gjere ein god handel
;
det var eit godt hopp
;
ein god prestasjon
;
det er gode tider for bransjen
;
i gode, gamle dagar
;
kva er det godt for?
den er god!
brukt som
adverb
gjere så godt ein kan
;
kome godt overeins
;
det er godt gjort å …
;
syngje godt
;
snakke godt for seg
;
kjem du? Godt!
om person: dugande, dyktig, flink
Døme
ein god pianist
;
ein god lærar
;
vere god i fransk
;
ho var god på skeiser
;
han er god til å teikne
om person eller kroppsfunksjon: frisk,
bra
(2)
Døme
eg er ikkje god i magen
;
bli god att i foten
som gjev velvære
;
som ein nyt
;
velsmakande, velluktande
;
behageleg
Døme
ete god mat
;
drikke god vin
;
sitje i ein god stol
;
det er godt og varmt inne
brukt som
adverb
det luktar godt
;
sitje godt
;
ha det godt
;
dei levde godt
;
det gjer meg godt å høyre det
stor, romsleg
;
rikeleg
;
dryg
(4)
Døme
ha god plass
;
ha god tid
;
ha god råd
;
ein god slump pengar
;
det var godt om plass på stranda
;
få god hjelp av nokon
;
ei god mil opp i dalen
brukt som
adverb
: i høg grad
Døme
bli godt sliten
enkel,
lett
(2)
,
grei
(3)
Døme
det er ikkje så godt å vite
;
han er ikkje god å tukte
fullgild
,
fullverdig
,
velgrunna
Døme
vere i sin gode rett
;
ha gode grunnar for noko
;
ha god von
gjæv
(
2
II)
,
respektabel
(1)
Døme
godt folk
;
alle gode krefter
med moralsk ynskverdige eigenskapar
;
som vil
eller
gjer det rette
;
rettferdig, edel
;
snill, venleg, velgjerande
Døme
eit godt menneske
;
Gud er god
;
vere snill og god
;
vere god mot nokon
;
gode gjerningar
brukt som
adverb
tru godt om nokon
brukt som
substantiv
gjere det gode
;
ta nokon med det gode
;
striden mellom det gode og det vonde
brukt i utrop
Døme
gode Gud!
brukt som
adverb
:
vel
(
2
II
, 8)
,
gjerne
(
2
II
, 3)
Døme
det går godt an
;
det kan godt hende
;
det veit du godt
;
du kan godt få bli med
;
ein kan ikkje godt lyge heller
brukt i helsing
eller
ynske
;
jamfør
god dag
,
god kveld
,
god morgon
og
god natt
Døme
god jul!
god sommar!
Faste uttrykk
ein god del
nokså mange eller mykje
finne for godt
avgjere etter eige skjøn
eg kjem dersom eg finn det for godt
for godt
for alvor
;
for alltid
han forlét landet for godt
gje ein god dag i
ikkje bry seg om
;
gje blaffen i
han gav ein god dag i arbeidet sitt
gjere det godt
lukkast i det ein gjer
gjere det godt på skulen
;
ei verksemd som gjer det godt økonomisk
gjere noko godt att
skape forsoning etter usemje, urett
eller
krenking
gjere seg godt av
ha nytte eller glede av
gjere seg godt av maten
gjere seg til gode
godgjere seg
godt og vel
litt over
eit underskot på godt og vel 13 millionar
;
for godt og vel eit halvt år sidan
gå god for
garantere
;
stå inne for
ha godt av
ha nytte av
ho vil ha godt av å kome seg litt bort
vere til pass for
dei fekk kjeft, men det hadde dei berre godt av
ha noko til gode
ha noko uteståande
;
ha noko (positivt) i vente
ha pengar til gode
;
laget har til gode å vinne ein kamp
kome godt med
vere nyttig å ha
pengane vil kome godt med
kome nokon til gode
bli til gagn for nokon
tiltak som kom industrien til gode
kort og godt
stutt sagt
;
rett og slett
det var kort og godt eit hendeleg uhell
like godt
brukt for å uttrykkje at eitt alternativ er like godt som eit anna
;
like gjerne
du kan like godt gje opp
seie noko til godt
i spørsmål: fortelje noko
;
ha noko å seie
kva seier han til godt?
sitje godt i det
ha god økonomi
sjå godt ut
sjå sunn og frisk ut
ta seg godt ut
sjå pen og velstelt ut
ver så god
brukt når ein gjev noko til nokon, oppmodar til å forsyne seg med mat
eller liknande
ver så god og et
;
eg har ei gåve til deg. Ver så god
brukt for å seie at ein har vorte tvinga til noko
vi måtte ver så god sitje, elles vart det ikkje mat
vere god for
disponere noko som svarer til
ho er god for minst ti millionar
vere like gode
ha like stor skyld
Artikkelside
min
1
I
determinativ
possessiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
minn
Tyding og bruk
brukt for å vise eigedoms- og tilhøyrsleforhold til pronomenet
eg
(
2
II)
Døme
eg finn ikkje veska mi
;
den boka er mi
;
bussen min går snart
;
ho er syster mi
;
det hende før mi tid
;
eg gjekk min veg
brukt som
substantiv
:
eg syter for meg og mine
;
ikkje sjå skilnad på mitt og ditt
brukt i tiltale med venleg eller vernande tone
Døme
kom hit du, venen min!
brukt føre skjellsord
eller liknande
som den talande rettar til seg sjølv
Døme
min tosk, så dum eg var!
Faste uttrykk
du store min!
brukt for å uttrykkje overrasking
Artikkelside
linje
,
line
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
,
frå
latin
linea
, av
linum
‘lin’, opphavleg ‘tråd av lin’
;
jamfør
line
(
1
I)
Tyding og bruk
(tenkt) strek, smal stripe
Døme
ei skriveblokk med linjer
;
ei prikka
linje
;
han gjekk i ei rett linje gjennom skogen
som etterledd i ord som
loddlinje
midtlinje
luftlinje
i matematikk: storleik med berre éin dimensjon
Døme
trekkje ei bein
linje
mellom to punkt
omriss eller kontur som dannar ei (tenkt)
linje
(1)
langs ytterkantane av noko
Døme
linjene
i landskapet
;
ein bil med fine
linjer
som etterledd i ord som
kystlinje
strandlinje
vassrett rad
eller
rekkje av ord, tal, notar
eller liknande
Døme
eit vers på fire
linjer
;
send meg nokre
linjer
om korleis du har det!
du finn svaret på nedste linja
rad, rekkje eller sjikt av personar, einingar
eller liknande
Døme
soldatane stod oppstilte på
linje
ved sida av kvarandre
;
dette plasserer oss i fremste linje internasjonalt
som etterledd i ord som
utviklingslinje
førstelinje
rekkje oppover
eller
nedover i generasjonane av skyldfolk
;
slektsgrein
Døme
stamme frå nokon i rett nedstigande
linje
kopling mellom hendingar, fenomen
og liknande
Døme
trekkje ei linje frå oppvekst til eigen måte å oppdra barn på
kanal eller samband som gjer kommunikasjon mogleg
;
ferdselsåre, sambandskanal
Døme
brot på linja
;
rydde linja før neste tog
som etterledd i ord som
høgspentlinje
kraftlinje
trikkelinje
framgangsmåte
;
handlingsprogram
Døme
føre ei politisk restriktiv linje
;
leggje seg på ei nøktern
linje
i tingingane
;
ha klare
linjer
for korleis dei skal ta seg av slike saker
som etterledd i ord som
forbodslinje
partilinje
i forsvaret: mobiliseringsstyrke av dei 15 yngste årsklassene av vernepliktige
;
til skilnad frå
landvern
eldre nemning for
studieretning
Døme
dei mest populære linjene ved skulen
;
tilby både praktiske og teoretiske
linjer
som etterledd i ord som
reallinje
språklinje
i bunden form:
ekvator
Døme
passere linja
gammalt lengdemål lik
¹⁄₁₂
tomme
Faste uttrykk
arbeid i linje
arbeid som er direkte knytt til produksjonen;
jamfør
stab
(2)
halde linja
vente
eller
halde fram med å lytte i telefonen
eg tenkte at han ville leggje på, men han heldt linja
lese mellom linjene
forstå noko som ikkje er direkte uttrykt
over heile linja
for alle
;
blant alle utan unntak
på linje med
på same måte som
bli kvalifisert på linje med alle andre
jamgod med
båttrafikken er ein transportveg på linje med vegar og jernbaner
stamme frå nokon i like linje
nedstamme direkte gjennom berre mannlege
ledd
(9)
vere på linje
ha same syn
dei er heilt på linje i denne saka
Artikkelside
krake
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
kraki
;
jamfør
krok
Tyding og bruk
lågt og krokete tre
;
kragg
lite, grannvakse menneske
sjukleg
eller
magert dyr, særleg hest
treanker med steinsøkke
;
krabbe
(
1
I
, 2)
Faste uttrykk
krake søkjer make
to likesinna finn gjerne i hop
Artikkelside
krake søkjer make
Tyding og bruk
to likesinna finn gjerne i hop
;
Sjå:
krake
,
make
Artikkelside
kremmar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
samanheng med
kram
(
1
I)
Tyding og bruk
eldre nemning for
kjøpmann
eller
kramkar
Døme
omreisande kremmarar
dugande forretningsmann eller -kvinne
Døme
smarte kremmarar finn alltid noko å tene pengar på
småleg, grådig person
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 8
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100