Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
102
oppslagsord
modalitet
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
,
frå
mellomalderlatin
;
jamfør
modus
Tyding og bruk
grad av visse ved ein logisk dom
i
språkvitskap
: det som gjeld
modus
(1)
og modale forhold
Artikkelside
innsett
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
innsetje
Tyding og bruk
plassert inn
Døme
han hadde innsette tenner
som er sett inn i eit embete, verv eller liknande
Døme
den innsette presidenten
brukt som substantiv: person som sonar ein dom i fengsel
Døme
ein innsett i fengselet
;
dei innsette fekk lufte seg kvar ettermiddag
Artikkelside
dom
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
dómr
,
jamfør
tysk
tun
og
engelsk
do
‘gjere’
;
jamfør
-dom
Tyding og bruk
sluttavgjerd i ei rettssak
Døme
felle ein dom
;
domen lyder på to års fengsel
;
dom utan vilkår
;
ein mild dom
;
anke ein dom
;
utan lov og dom
vurdering
,
meining
(2)
Døme
min dom om kunstverket
Faste uttrykk
dom på vilkår
vilkårsdom
dom utan vilkår
dom som må sonast
i dyre domar
svært dyrt
kome opp til doms
om sak for retten: vere klar til domfelling
setje seg til doms over
fordøme, døme, kritisere
utan lov og dom
utan rettargang
bli fengsla utan lov og dom
Artikkelside
historie
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
gresk
historia
‘etterrøking, gransking’
Tyding og bruk
utviklingsgang i tid utan nærmare avgrensing
Døme
historia til jorda
;
historia til fiskane
(vitskap om) kulturutviklinga for menneska, manneætta
eller
ein avgrensa del av denne utviklinga
;
soge
(3)
Døme
studere historie
;
professor i historie
;
Kina er eit land med ei gammal og ærerik historie
;
Noregs eldste historie
;
den første kvinnelege statsministeren i historia
som etterledd i ord som
bibelhistorie
byhistorie
litteraturhistorie
lokalhistorie
mellomalderhistorie
språkhistorie
verdshistorie
livsløp, lagnad
Døme
ein får sjå historia hennar på teaterscena
verk, lærebok i
historie
(2)
skulefag, studium med
historie
(2)
som emne
;
soge
(3)
Døme
ha historie i andre timen
mindre forteljing
;
soge
(1)
;
jamfør
eventyr
(1)
og
skrøne
(
1
I)
Døme
fortelje ei god historie
;
grove historier
;
dikte opp ei fæl historie
(pinleg, lei, ubehageleg) situasjon, hending, oppleving, skandale
Døme
stelle i stand ei farleg historie
;
det vart ei dyr historie
som etterledd i ord som
hjartehistorie
magehistorie
Faste uttrykk
gå over i historia
bli hugsa (for noko)
ta slutt, vere til ende
historias dom
måten noko blir vurdert av ettertida
historias skraphaug
stad for feilslått ideologi eller politikk frå tidlegare tider
apartheid hamna på historias skraphaug
skape historie
utrette noko som set merke i utviklinga
;
skrive historie
skrive historie
utrette noko som set merke i utviklinga
;
skape historie
vere historie
ikkje finnast meir
;
vere forbi, forelda eller gammaldags
dette er no allereie historie
Artikkelside
norskdom
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
-dom
Tyding og bruk
det å vere norsk
norsk særpreg, særleg i språk og kultur
Artikkelside
-heit
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
mellomnorsk
-heit
;
av
lågtysk
-he
(
i
)
t
,
opphavleg
sjølvstendig ord ‘måte, tilstand’
Tyding og bruk
suffiks
brukt til å lage substantiv særleg av adjektiv
;
jamfør
-dom
,
-leik
og
-skap
(
1
I)
;
i ord som
dumheit
,
dyktigheit
,
haldbarheit
,
leilegheit
og
venlegheit
Artikkelside
alderdom
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
av
alder
og
-dom
Tyding og bruk
tid da ein er gammal
;
høg alder
Døme
få ein trygg alderdom
;
halde seg frisk i alderdomen
;
det som i ungdom er lært, vert i alderdomen kjært
Artikkelside
mild
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
mildr
Tyding og bruk
som ikkje er skarp
eller
sterk i smak, lukt eller oppleving
;
behageleg
;
nøytral
(4)
,
dus
(
3
III)
,
linn
(1)
,
skånsam
Døme
suppa er mild og rund i smaken
;
ei såpe med mild lukt
;
eit mildt vaskemiddel
;
eit mildt lys
med moderat kraft eller intensitet
;
forsiktig
(1)
Døme
symptoma var milde
;
tablettane gjev berre milde biverknader
brukt som
adverb
dette var overraskande, for å seie det mildt
;
du ser mildt sagt trøytt ut
godlynt, venleg, varsam
Døme
vere mild i blikket
;
han snakka med mild stemme
skånsam, overberande, ikkje streng
Døme
ein mild dom
;
ho styrte med mild, men bestemt hand
om vêr, klima: som ikkje er kaldt, men heller ikkje særleg varmt
Døme
mildt vêr
;
ein mild vind
brukt i utrop
Døme
du milde himmel!
milde moses!
milde måne!
gjevmild, rundhanda,
raus
(
2
II
, 1)
Døme
donasjon frå ei mild stifting
Faste uttrykk
milde gåver
rause gåver (til velgjerdsføremål)
vere avhengig av milde gåver frå private
Artikkelside
kur
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
cura
‘omsut’
Tyding og bruk
systematisk og regelmessig
behandling
(1)
av ein sjuk(dom)
Døme
det er ein kur for alt
;
prøve ein kur mot kreft
som etterledd i ord som
penicillinkur
slankekur
i
overført tyding
: hardhendt botemiddel for å hjelpe på noko
Døme
ein skikkeleg kur for den dårlege økonomien
som etterledd i ord som
hestekur
Artikkelside
lynsjing
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å avrette eller straffe utan lov og dom
;
det å
lynsje
Døme
offentleg lynsjing av afroamerikanarar var vanleg i sørstatane
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 11
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100