Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 141 oppslagsord

fullstendig

adjektiv

Opphav

etter tysk; sisteleddet samanheng med stå (3

Tyding og bruk

  1. Døme
    • fullstendig oversyn, utgreiing, svar, adresse;
    • fullstendig siger;
    • fullstendig skort på tillit
  2. som adverb: fullt og heilt, aldeles
    Døme
    • øydeleggje noko fullstendig;
    • fullstendig tåpeleg

pære 2

adjektiv

Opphav

truleg omdanna av pur

Tyding og bruk

fullstendig, komplett
Døme
  • pære tøv
  • brukt som adverb:
    • pære dansk;
    • pære full

rivnande

adverb

Opphav

av rivne (2

Tyding og bruk

i svært stor grad;
fullstendig
Døme
  • rivnande likegyldig

rispande

adverb

Tyding og bruk

heilt, fullstendig
Døme
  • vere rispande galen

rivande

adjektiv

Opphav

av rive (3

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ei rivande utvikling
  2. brukt som adverb: heilt, fullstendig
    Døme
    • vere rivande galen

oppslutting

substantiv hokjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

i kjemi: metode for å løyse opp materiale fullstendig

plent

adverb

Opphav

samanheng med platt

Tyding og bruk

  1. heilt, fullstendig, absolutt
    Døme
    • nekte plent;
    • det er plent uråd;
    • eg var plent nøydd til å dra
  2. punktleg, nøyaktig, presis
    Døme
    • arbeide plent og kjapt;
    • klokka var plent sju;
    • dette er plent som eg vil ha det

plenarmøte

substantiv inkjekjønn

Opphav

førsteleddet av latin plenarius ‘fullstendig’

Tyding og bruk

plenarforsamling

substantiv hokjønn

Opphav

førsteleddet av latin plenarius ‘fullstendig’

Tyding og bruk

fulltalig forsamling;

oversjå

verb

Opphav

frå lågtysk eller tysk; jamfør sjå (2

Tyding og bruk

  1. ikkje bli merksam på;
    ikkje sjå
    Døme
    • oversjå ein prentefeil
  2. låst som ein ikkje ser;
    sjå bort frå;
    ikkje vørde
    Døme
    • ho oversåg meg fullstendig