Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 33 oppslagsord

øl 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt ǫl

Tyding og bruk

  1. alkoholhaldig drikk laga av vatn, malt, humle og gjær;
    i ordtak:
    Døme
    • når ølet går inn, går vitet ut
  2. gjestebod, gilde, i samansetningar som barnsøl, gravøl

øle 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt ǿli; samanheng med ale (2

Tyding og bruk

i ordtak:

Faste uttrykk

  • eit øle i kvart bøle
    ein stakkar, eit utskot i kvar slekt

renne 3

renna

verb

Opphav

norrønt renna

Tyding og bruk

  1. om væske eller masse: strøyme, flyte, sige
    Døme
    • tårene renn;
    • elva rann strid;
    • Lågen renn ut i Mjøsa;
    • kornet har runne ut av sekken;
    • stearinlyset renn
    • brukt som adjektiv:
      • rennande vatn
  2. gje frå seg eller bli fylt av væske
    Døme
    • krana på badet rann;
    • båten rann full av sjø
    • brukt som adjektiv:
      • rennande nase;
      • ha rennande auge
  3. kome i fart;
    gli
    Døme
    • eg rann ned skiløypa;
    • sinnet rann av han
  4. kome opp, stige opp;
    jamfør solrenning
    Døme
    • dei må dra før sola renn;
    • dagen rann med strålande sol
  5. spire, gro
    Døme
    • blad som renn frå lauk og frø;
    • åkeren rann

Faste uttrykk

  • lyge så det renn av ein
    fortelje gjentekne eller tilsikta lygner
    • vitna lyg så det renn av dei
  • renne i auga
    gjere inntrykk;
    falle i auga
  • renne inn
    kome i store mengder;
    strøyme inn
    • pasningane sat og måla rann inn
  • renne nokon i hug
    hugse, minnast;
    kome i hug
    • det rann meg i hug
  • renne over
    • flyte ut over kanten
      • ølet har runne over
    • breste (2, 4)
      • det rann over for meg
  • renne ut i sanden
    ikkje føre til noko
    • planen rann ut i sanden
  • renne ut
    • strøyme ut
      • alt vatnet har runne ut
    • nå endepunktet;
      kome bort;
      løpe ut
      • året rann ut

oppskoke

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. sterk skaking;
  2. nybryggja øl frå karet ølet har gått eller gjæra i;

porter

substantiv hankjønn

Uttale

påˊrter

Opphav

av engelsk porters’ (ale) ‘det ølet som berarane liker best’

Tyding og bruk

mørkt, sterkt engelsk øl

gang

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt gangr; samanheng med (1

Tyding og bruk

  1. det å gå på føtene;
    Døme
    • gang kring juletreet;
    • gå den tunge gangen til kemneren;
    • kjenne nokon på gangen
  2. rekkje av steg i ei utvikling eller ein prosess
    Døme
    • livsens gang;
    • gangen i arbeidet;
    • gangen i filmen;
    • arbeidet går sin vande gang
  3. Døme
    • få gang i ølet;
    • setje gang på deigen
  4. gjæringsmiddel, gjær
  5. ytterrom mellom inngangsdør og andre rom i eit hus;
    smalt, langt rom til å gå gjennom (og med dører inn til andre rom);
    entré, korridor
    Døme
    • vente ute på gangen;
    • set skoa frå deg i gangen
  6. smal passasje eller veg
  7. tunnel, kanal, løp
    Døme
    • grave gangar i jorda
  8. Døme
    • ein gang mat;
    • ein gang sengeklede

Faste uttrykk

  • gå nokon/noko ein høg gang
    kunne måle seg med eller overgå noko eller nokon
    • dei gjekk sine forgjengarar ein høg gang;
    • skipet gjekk verdas flottaste cruiseskip ein høg gang
  • i gang
    i rørsle, i fart;
    i verksemd, i drift;
    i gjenge
    • toget er i gang;
    • setje klokka i gang;
    • kome i gang med arbeidet;
    • krigen er i full gang;
    • få i gang nye kurs
  • på gang
    i emning
    • noko var på gang

dovne

dovna

verb

Opphav

norrønt dofna; av doven

Tyding og bruk

  1. miste kjensle i kortare tid;
    Døme
    • foten har dovna;
    • dovne bort
  2. miste karbondioksidinnhaldet og den friske smaken;
    Døme
    • ølet dovnar
  3. ta av, minke, veikne, spakne
    Døme
    • kreftene dovnar;
    • lyden dovnar;
    • lyset dovnar;
    • motet dovnar;
    • vinden dovnar av

Faste uttrykk

  • dovne seg
    late seg, drive dank

manuell

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin , av manus ‘hand’

Tyding og bruk

som blir gjord eller brukt med hendene eller kroppen
Døme
  • manuell dirigering av trafikken;
  • manuelt arbeid
  • brukt som adverb:
    • ølet blir tappa manuelt

kjenne 2

kjenna

verb

Opphav

norrønt kenna; samanheng med kunne (2

Tyding og bruk

  1. vite kven nokon er, identifisere;
    vite om noko;
    vere godt inne i
    Døme
    • kjenne nokon godt;
    • kjenne nokon på stemma;
    • dei kjenner si plikt;
    • ho kjende han att;
    • dei kjende til saka
  2. oppfatte med sansane;
    merke, føle (2, 2), bli var
    Døme
    • kjenne kulde;
    • dei kjende målingslukt;
    • ho kjenner seg kvalm
  3. sanse inni seg;
    Døme
    • kjenne sorg;
    • han kjenner på eit sinne;
    • ho kjende seg nøydd til å gripe inn;
    • få kjenne følgjene av det ein har gjort
  4. røre ved, ta på, føle (2, 1);
    undersøkje, prøve
    Døme
    • kjenne på tøykvaliteten;
    • kjenne nokon på pulsen;
    • dei har kjent på ølet
  5. rekne for
    Døme
    • bli kjend skuldig

Faste uttrykk

  • kjenne etter
    undersøkje med sansar eller kjensler
    • kjenne etter om det gjer vondt nokon stad
  • kjenne på seg
    ha ei førekjensle om noko
  • kjenne ut og inn
    ha svært god kjennskap til

godgjere seg

Tyding og bruk

Sjå: godgjere
  1. om mat og drikke: bli god av å stå ei tid
    Døme
    • ølet får stå og godgjere seg
  2. kose seg, særleg med mat;
    meiske seg
    Døme
    • sitje og godgjere seg med aure og rømme