Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
1007 treff

Bokmålsordboka 557 oppslagsord

bruse med fjærene

Betydning og bruk

Se: bruse
  1. om fugl: reise fjærene
    Eksempel
    • påfuglen bruste med fjærene
  2. om person: gjøre seg viktig, vise seg
Artikkelside

bry seg med

Betydning og bruk

vise interesse for;
umake seg med;
Se: bry
Eksempel
  • hun hadde ikke tid til å bry seg med uvesentligheter;
  • de hadde ikke brydd seg med å varsle pressen
Artikkelside

bry 2

verb

Opphav

av lavtysk brüden ‘plage, erte’, opprinnelig ‘drive utukt med’; beslektet med brud

Betydning og bruk

forstyrre, uroe;
jamfør brydd
Eksempel
  • kan jeg bry deg litt?
  • bry hjernen med kompliserte saker;
  • vil du være brydd med å svare på enda et par spørsmål?

Faste uttrykk

  • bry seg med
    vise interesse for;
    umake seg med
    • hun hadde ikke tid til å bry seg med uvesentligheter;
    • de hadde ikke brydd seg med å varsle pressen
  • bry seg om
    • være interessert i
      • ingen medier brydde seg om hendelsen
    • være glad i
      • bry seg om andre
    • bekymre seg for;
      ta hensyn til
      • ikke bry deg om kritikken;
      • det er ingenting å bry seg om
  • bry seg
    • blande seg inn i utrengsmål
      • ikke bry deg!
    • vise omsorg;
      gripe inn
      • folk gidder ikke bry seg;
      • det nytter å bry seg
Artikkelside

pluss 2

adverb

Opphav

av latin plus ‘mer’

Betydning og bruk

  1. i addisjon: med tillegg av (i matematikk skrevet +);
    Eksempel
    • to pluss to er fire (2 + 2 = 4);
    • varen koster 15 kr per kilo pluss 24 % mva.
  2. brukt foran et tall for å angi at dette har en verdi større enn null
    Eksempel
    • pluss fire grader celsius (+4 °C)
  3. brukt etter skolekarakter for å vise at resultatet er litt bedre enn det karakteren står for
    Eksempel
    • få 4+ på prøven

Faste uttrykk

  • i pluss
    med overskudd (1)
    • arbeide for å få virksomheten til å gå i pluss
  • pluss minus
    brukt ved omtrentlig fastsetting av tallverdi;
    cirka
    • de vil bruke pluss minus fem timer på jobben;
    • sluttsummen vil bli på 20 millioner, pluss minus
Artikkelside

projisere

verb

Opphav

av latin pro- og jacere ‘kaste’

Betydning og bruk

  1. i matematikk: avbilde en geometrisk figur på et plan eller en linje;
  2. vise lysbilder på en skjerm eller lignende
  3. framstille (en del av) jordoverflata på et plan eller et kart
  4. i psykologi: overføre egne følelsser, tanker eller motiver på andre mennesker
Artikkelside

rallarvise

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

vise (1, 1) om livet som rallar
Artikkelside

profilere

verb

Opphav

fra italiensk; jamfør profil (1 og profil (2

Betydning og bruk

  1. gi noe en bestemt profil (1, 3);
    vise fram, markere, markedsføre
    Eksempel
    • profilere et politisk parti;
    • profilere seg mot en bestemt kundegruppe
  2. brukt som adjektiv: markant, kjent
    Eksempel
    • en profilert politiker
  3. utforme eller tegne et bestemt profil (2 på et arbeidsstykke, en bygning, et møbel eller lignende
    • brukt som adjektiv:
      • brede, profilerte lister
Artikkelside

pli

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk ‘brett, fold’

Betydning og bruk

gode manerer
Eksempel
  • vise at en har dannelse og pli
Artikkelside

balansere

verb

Uttale

balanseˊre; balangseˊre

Opphav

av balanse

Betydning og bruk

  1. holde, være i likevekt;
    veie jevnt
    Eksempel
    • balansere en stang på fingeren;
    • balansere på et gjerde;
    • balansere en skålvekt
  2. vise samsvar mellom debetsiden og kreditsiden i et regnskap
    Eksempel
    • få regnskapet til å balansere
  3. brukt som adjektiv: saklig, nøktern, likevektig;
    godt tilpasset
    Eksempel
    • en balansert person;
    • en balansert framstilling av en sak;
    • et balansert kosthold
Artikkelside

bære 1

verb

Opphav

norrønt bera; samme opprinnelse som latin ferre ‘bære’

Betydning og bruk

  1. holde noe oppe (og bevege seg framover med det)
    Eksempel
    • bære et brett;
    • han bar en koffert;
    • bære et barn til dåpen;
    • slite og bære tungt;
    • jeg kom bærende på store poser
  2. føre, holde (særlig en kroppsdel på en viss måte)
    Eksempel
    • bære hodet høyt
  3. ha på seg;
    gå med
    Eksempel
    • bære bunad;
    • bære sin hatt som en vil
  4. holde oppe, i virksomhet
    Eksempel
    • bøndene bar kulturen i bygdene
  5. Eksempel
    • bære hat til noen;
    • bære på store planer
  6. tåle trykket eller tyngden av
    Eksempel
    • isen bar ikke;
    • det skal god rygg til å bære gode dager
  7. lide under
    Eksempel
    • bære på en sorg;
    • bære på en smerte
  8. Eksempel
    • kua skal bære i høst

Faste uttrykk

  • bære av
    dreie av (fra vinden)
  • bære barn under beltet
    være gravid
  • bære bud om
    varsle
    • bære bud om bedre tider
  • bære fram
    framføre
  • bære frukt
    også i overført betydning: gi resultater
  • bære i seg
    inneholde
  • bære løs
    begynne, ta til
    • snart bærer det løs med julehandel
  • bære noen på hendene
    verne noen mot alt vondt og ubehagelig;
    forkjæle
  • bære oppe
    • holde ved like
      • bære oppe en tradisjon
    • være bærende kraft i noe
      • forestillingen ble båret oppe av skuespillerens prestasjon
  • bære over med
    vise forsonlighet og tålmodighet med; jamfør overbærende
  • bære seg at
    te seg
    • hvordan skal en bære seg at for å få visum?
    • hun bar seg at som en gal
  • bære seg
  • bære til
    gå til, hende
  • det får bære eller briste
    det får gå som det går
  • så vidt båten bar
    også i overført betydning: det var bare så vidt det gikk
Artikkelside

Nynorskordboka 450 oppslagsord

mine 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå fransk, av bretonsk min ‘snute, munn, andletsuttrykk’

Tyding og bruk

Døme
  • med ei alvorleg mine;
  • ingen sure miner!

Faste uttrykk

  • gjere gode miner til slett spel
    ikkje vise misnøye;
    låst som ingenting
  • gjere mine til
    syne teikn til
    • ingen gjorde mine til å snakke med dei
Artikkelside

bruse

brusa

verb

Opphav

av lågtysk brusen, lydord

Tyding og bruk

  1. suse sterkt;
    syde, skumme
    Døme
    • bekken bruser;
    • det bruste og suste i satsen;
    • kjenne at det bruser i blodet
  2. breie seg i stor fylde
    Døme
    • håret bruste kring hovudet

Faste uttrykk

  • bruse med fjørene
    • om fugl: reise fjørene
      • hanen bruste med fjørene
    • om person: gjere seg viktig, vise seg
  • bruse opp
    om person: fare opp i sinne
Artikkelside

bry 2

verb

Opphav

av lågtysk brüden ‘plage, erte’, opphavleg ‘drive utukt med’; samanheng med brur

Tyding og bruk

forstyrre, uroe;
jamfør brydd
Døme
  • kan eg bry deg litt?
  • er dette noko å bry hjernen med?
  • vere brydd med noko

Faste uttrykk

  • bry seg med
    vise interesse for;
    umake seg med
    • ho har det for travelt til å bry seg med dette
  • bry seg om
    • vere interessert i
      • ingen brydde seg om dette
    • vere glad i
      • dei bryr seg om kvarandre
    • ta omsyn til
      • det er ikkje noko å bry seg om
  • bry seg
    • blande seg inn i utrengsmål
      • ikkje bry deg!
    • vise omsorg;
      gripe inn
      • det nyttar å bry seg;
      • folk kan døy på gata utan at folk bryr seg;
      • godt å sjå at folk bryr seg
Artikkelside

bruse med fjørene

Tyding og bruk

Sjå: bruse
  1. om fugl: reise fjørene
    Døme
    • hanen bruste med fjørene
  2. om person: gjere seg viktig, vise seg
Artikkelside

bry seg med

Tyding og bruk

vise interesse for;
umake seg med;
Sjå: bry
Døme
  • ho har det for travelt til å bry seg med dette
Artikkelside

pluss 2

adverb

Opphav

av latin plus ‘meir’

Tyding og bruk

  1. i addisjon: med tillegg av (i matematikk skrive +);
    Døme
    • to pluss to er fire (2 + 2 = 4);
    • 90 kroner pluss moms
  2. brukt framfor eit tal for å vise at det ligg over null
    Døme
    • pluss fire grader celsius (+4 °C);
    • +15 er eit positivt tal
  3. brukt etter skulekarakter for å vise at resultatet er litt betre enn det karakteren står for
    Døme
    • få 4+ på prøva

Faste uttrykk

  • i pluss
    med overskot (1)
    • rekneskapen gjekk i pluss
  • pluss minus
    brukt ved omtrentleg fastsetjing av talverdi;
    cirka
    • turen tek pluss minus sju timar;
    • det blir rundt 15 grader, pluss minus
Artikkelside

brifing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å brife (1) nokon;
    Døme
    • ei brifing om etterforskinga av ulukka
  2. det å vise seg, brife (2)
Artikkelside

briske

briska

verb

Opphav

samanheng med brei

Faste uttrykk

  • briske seg
    gjere seg viktig;
    vise seg
    • briske seg med rikdomen sin;
    • kronhjorten briskar seg
Artikkelside

brife

brifa

verb

Opphav

av engelsk brief, av latin brevis ‘kort’; same opphav som brev

Tyding og bruk

  1. rettleie på førehand;
    Døme
    • brife elevane i viktige eksamensspørsmål;
    • brife pressa om situasjonen
  2. prøve å imponere;
    vise seg
    Døme
    • brife med kunnskapane sine;
    • ha noko å brife med
Artikkelside

projisere

projisera

verb

Opphav

av latin pro- og jacere ‘kaste’

Tyding og bruk

  1. i matematikk: føre over eller teikne av punkt, linje(r) eller romfigur(ar) på ei linje eller eit plan;
  2. vise fram lysbilete på ei kvit flate
    Døme
    • projisere på ein skjerm
  3. framstille (ein del av) jordoverflata på eit plan eller eit kart
  4. i psykologi: overføre eigne kjensler, tankar eller motiv på andre menneske
Artikkelside
Side 2 av 56