Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

vinke

verb

Opphav

fra lavtysk; beslektet med vanke

Betydning og bruk

veive, vifte (2, 1)
Eksempel
- vinke farvel;
- vinke med et lommetørkle;
- vinke på en drosje;
- vinke til en;
- vinke noen av, vekk
lokke (1
Eksempel
- ære og vinning vinker i det fjerne

vink

substantiv intetkjønn

Opphav

Betydning og bruk

enkelt vinkende bevegelse
beskjed;
tegn
Eksempel
- hunden lystret det minste vink;
- få et vink om noe – nyss, tips;
- gi gode råd og vink