Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

vakle

verb

Opphav

fra tysk; beslektet med vagge

Betydning og bruk

  1. stå, gå ustøtt;
    holde på å falle
    Eksempel
    • hun vaklet og falt
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • gå med vaklende skritt;
      • tårnet vakler
    • i overført betydning:
      • regimet har begynt å vakle
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • et styre på vaklende føtter;
      • en vaklende teori
  2. være usikker, ubesluttsom
    Eksempel
    • vakle i en beslutning;
    • vakle mellom to muligheter
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • et vaklende sinn;
      • vaklende rettskrivning

stø 3

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt -stǿðr i sammensetning som hugstǿðr ‘som en støtt tenker på’

Betydning og bruk

  1. som ikke vakler, fast, sikker
    Eksempel
    • gå, stå støtt;
    • ikke være helt stø på beina;
    • stø som fjell
  2. Eksempel
    • en stø og pålitelig arbeidskar
  3. Eksempel
    • ikke være helt stø i engelsk;
    • være stø på noesikker, viss på
  4. Eksempel
    • en stø bris fra sør;
    • holde stø kurs;
    • en stø tendens
  5. som adverb: alltid, bestandig
    Eksempel
    • støtt var det noe tull;
    • støtt og stadig