Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

tannlege

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person med odontologisk utdanning som har til yrke å arbeide med tann- og munnsykdommer

odontolog

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk , av odous (genitiv odontos) ‘tann’, jamfør -log

Betydning og bruk

person som er utdannet i eller studerer odontologi;

klinikk

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; fra gresk kline ‘seng’

Betydning og bruk

  1. sykehus eller sykehuavdeling der pasienter blir behandlet
    Eksempel
    • psykiatrisk klinikk
  2. arbeidslokale for lege, tannlege og lignende
  3. sted der syke dyr får behandling
  4. praktisk medisinsk undervisning med pasient til stede

velferdsfravær

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

fravær av velferdsgrunner (for eksempel for å gå til lege, tannlege eller i begravelse)

skoletannlege

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kommunalt ansatt tannlege som særlig arbeider med skoletannpleie

praksis

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk av prattein ‘handle, utøve’

Betydning og bruk

  1. utøvelse, anvendelse i livet;
    motsatt teori (2)
    Eksempel
    • omsette teorier i praksis
  2. faglig, yrkesmessig virksomhet
    Eksempel
    • tannlege Li har gjenopptatt praksis(en);
    • advokatpraksis, legepraksis
  3. Eksempel
    • skaffe seg praksis
    • praktisk opplæring
      • elevene er ute i praksis
  4. skikk og bruk
    Eksempel
    • ifølge gjeldende praksis

distriktstannlege

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tannlege ansatt i den offentlige tannhelsetjenesten i fylkeskommunen
Eksempel
  • tjenestegjøre som distriktstannlege