Avansert søk

269 treff

Bokmålsordboka 269 oppslagsord

stadig

adjektiv

Opphav

norrønt stǫðugr ‘faststående’; av sta

Betydning og bruk

  1. ikke skiftende;
    fast, jevn;
    Eksempel
    • været har vært stadig i høst;
    • en stadig og pålitelig arbeidskar
  2. hyppig
    Eksempel
    • være en stadig gjest hos noen;
    • han kom med stadige gjentakelser
  3. som ikke endrer seg;
    konstant, vedvarende
    Eksempel
    • gå i en stadig gledesrus
  4. brukt som adverb: med korte mellomrom;
    ofte, jevnt
    Eksempel
    • han blir stadig verre;
    • det skjer stadig ulykker;
    • hun skriver stadig i avisene

Faste uttrykk

  • stadig vekk
    • jevnlig, ofte
      • hun er stadig vekk på ferie i Syden;
      • det kommer nye produkter i handelen stadig vekk
    • fremdeles, ennå
      • jeg hang ut klærne i morges, og de henger der stadig vekk
  • støtt og stadig
    hele tiden;
    jevnlig, ofte
    • hun er støtt og stadig på kafeen

snøbar

adjektiv

Betydning og bruk

fri for snø;
motsatt snøhel
Eksempel
  • det var stadig noen snøbare flekker på marka

snøballeffekt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

utvikling der noe vokser seg stadig større, som en snøball som ruller seg stadig større;
jamfør snøball (2)

snøre 2

verb

Opphav

av snor

Betydning og bruk

  1. dra eller trekke sammen med tråd, snor eller lignende;
    Eksempel
    • snøre støvlene sine;
    • snøre på seg skiskoene;
    • snøre sekken og gå
  2. i overført betydning: gjøre trangere;
    innsnevre, stenge
    Eksempel
    • hun kjente at brystet snørte seg sammen i redsel;
    • politiet vil nå snøre nettet sammen om de mistenkte;
    • nettet snører seg stadig tettere rundt politikeren

Faste uttrykk

  • snøre igjen
    lukke
  • snøre opp
    åpne ved å løse på bånd
  • snøre seg inn
    bruke snøreliv

snyltegjest

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. gjest som (stadig) snylter på andre

snufsete, snufset

adjektiv

Betydning og bruk

som (stadig) snufser;

synser

substantiv hankjønn

Opphav

av synse

Betydning og bruk

person som stadig uttaler seg offentlig om forskjellige saker, ofte på vaklende grunnlag

soldat

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk, av soldare ‘lønne’; av latin solidus ‘gullmynt’

Betydning og bruk

  1. person som gjør militær tjeneste, særlig som menig (2)
    Eksempel
    • norske soldater i FNs tjeneste
  2. menig i militært organiserte grupper utenfor Forsvaret
    Eksempel
    • være soldat i Frelsesarmeen

Faste uttrykk

  • Ola soldat
    typisk norsk soldat
    • Ola soldat er for dårlig trent
  • Tordenskjolds soldater
    mindre gruppe personer som stadig går igjen i en bestemt sammenheng, for eksempel ved fordeling av politiske verv

urolig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som stadig rører på seg
    Eksempel
    • sitte, stå urolig
  2. skiftende, ustadig
    Eksempel
    • urolige værforhold;
    • urolig sjø
  3. Eksempel
    • være urolig for framtiden
  4. ufredelig, gjærende
    Eksempel
    • urolige politiske forhold;
    • et urolig hjørne av verden

omtumlet, omtumla

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som stadig endres;
    Eksempel
    • de har ført en omtumlet tilværelse
  2. Eksempel
    • hun var omtumlet etter fallet