Bokmålsordboka
zappe
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å zappe | zapper | zappa | har zappa | zapp! |
zappet | har zappet | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
zappa + substantiv | zappa + substantiv | den/det zappa + substantiv | zappa + substantiv | zappende |
zappet + substantiv | zappet + substantiv | den/det zappede + substantiv | zappede + substantiv | |
den/det zappete + substantiv | zappete + substantiv |
Opphav
fra engelsk ‘fare, suse’, brukt blant annet for å gjengi lyden av skudd og lignendeBetydning og bruk
stadig skifte tv-kanal med fjernkontrollen
Eksempel
- sitte i godstolen og zappe fra kanal til kanal