Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Bokmålsordboka
13
oppslagsord
prosektor
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
prosekˊtor,
i
flertall
prosekˊtorer
;
prosektoˊrer
Opphav
av
middelalderlatin
prosecare
‘skjære opp’
Betydning og bruk
universitets-
eller
høgskolelærer som underviser i anatomi
eller
patologi
Artikkelside
pizzahjul
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
redskap med hjulformet knivblad til å skjære opp pizza med
Artikkelside
opp
adverb
Opphav
norrønt
upp
Betydning og bruk
fra lavere til høyere sted, grad, trinn
eller lignende
;
motsatt
ned
(1)
Eksempel
klatre
opp
på taket
;
dra opp i åsen
;
kom hit
opp
!
løfte noe
opp
;
gå
opp
til eksamen
;
saken skal
opp
i retten
brukt som
preposisjon
løpe
opp
trappa
til sittende eller stående stilling
Eksempel
sette seg
opp
;
stå
opp
tidlig
fra et punkt under en overflate og gjennom den
;
fram i lyset, til syne
Eksempel
grave opp
;
dukke opp
;
ugjerningen kom
opp
til slutt
;
lete
opp
noen
;
finne
opp
noe nytt
fra kysten, innover i landet
;
nordover
Eksempel
reise
opp
til Tromsø
brukt som
preposisjon
seile opp elva
;
de kjørte opp dalen
brukt i uttrykk for at noe øker eller stiger
Eksempel
svelle
opp
;
gå
opp
i vekt
;
prisene går
opp
;
varme
opp
huset
;
lade opp før konkurransen
;
dette blir dobbelt
opp
brukt i uttrykk for at noe har retning fram mot noe eller er tett ved det
Eksempel
gå
opp
til talerstolen
;
båten kom
opp
på siden av oss
;
legge skuta
opp
mot vinden
om tid: fram
Eksempel
helt
opp
til vår tid
brukt i uttrykk for at noe går fra lukket til åpen tilstand eller at noe blir oppløst eller splittet
Eksempel
lukke
opp
døra
;
sperre
opp
øynene
;
låse
opp
skrinet
;
løse
opp
en knute
;
rive opp arket
;
skjære
opp
brødet
brukt i uttrykk for at noe blir samlet i en hop eller kommer i en viss rekkefølge
eller
orden
Eksempel
hope seg
opp
;
legge seg
opp
penger
;
elevene stilte
opp
;
han ropte
opp
navnene
;
måle
opp
avstanden
brukt i uttrykk for at en prosess blir ført helt til endes
Eksempel
spise
opp
maten
;
huset brant
opp
;
rydde
opp
;
bygge
opp
gården igjen
Faste uttrykk
opp og ned
fram og tilbake (på)
gå opp og ned på gulvet
;
vandre opp og ned gatene
fra en tilstand til en annen
det går opp og ned her i livet
rett opp og ned
i rett, oppreist stilling
urørlig, uten å foreta seg noe
de stod rett opp og ned og ventet på beskjed
se opp til
sette høyt
;
beundre
sette seg opp mot
gjøre motstand eller opprør mot
de satte seg opp mot politiet
være opp til noen
brukt for å uttrykke at noen har rett (og makt) til, eller ansvar for, å avgjøre noe
det er ikke opp til henne å bestemme dette
;
hadde det vært opp til meg, ville vi gått rett hjem
Artikkelside
harakiri
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
japansk
hara
‘buk’ og
kiri
‘skjære’
Betydning og bruk
japansk rituell selvmordsmetode som går ut på å skjære opp sin egen mage
Artikkelside
transjere
verb
Vis bøyning
Uttale
trangsjeˊre
Opphav
fransk
trancher
Betydning og bruk
skjære opp kjøtt i skiver
Artikkelside
sprette
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
spretta
,
egentlig
‘få til å sprette (I)'
Betydning og bruk
skjære opp, åpne
Eksempel
sprette
opp en bok
;
sprette
en flaske brennevin
;
sprette
ermene av en jakke
Artikkelside
spikkefjel
,
spikkefjøl
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
fjøl til å skjære opp noe på, særlig kjøtt og fisk
Artikkelside
sløye
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
av
slo
(
3
III)
Betydning og bruk
ta innvoller ut av, skjære opp fisk
Artikkelside
skjære
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
skera
Betydning og bruk
bruke kniv, sag
eller lignende
skarpt redskap
Eksempel
skjære
ut i tre
;
være vel skåret for tungebåndet
,
–
se
skåren
;
skjære
over strupen på et dyr
;
skjære
opp magen på en fisk
;
skjære
av et stykke
;
skjære
brød, korn, tømmer, glass
;
et fint skåret ansikt
–
med skarpe, rene trekk
kastrere
skjære
hester
i ed:
fanden
skjære
meg
refleksivt
: såre seg med kniv
eller
annen kvass redskap
skjære
seg opp i ansiktet
;
skjære
seg med en kniv, på et glasskår
gni
,
gnisse
Eksempel
skjære
tenner
bore
,
trenge
Eksempel
skiene skar seg ned i snøen
;
båten
skjærer
seg fram i bølgene
fare
(
2
II)
,
sette
Eksempel
bilen skar ut av veien
;
skjære
i vei
seile
,
styre
(
2
II
, 4)
galeasen skar opp forbi neset
gå, strekke seg
Eksempel
Sognefjorden
skjærer
seg 20 mil inn i landet
krysse
(
1
I
, 3)
Eksempel
to linjer som
skjærer
hverandre
lyde skarpt, gjennomtrengende
Eksempel
det skar et skrik gjennom stillheten
som
adjektiv
i
presens partisipp
:
skjære
i å gråte
–
sette i
;
en
skjærende
stemme
virke skarp, blendende
lyset skar i øynene
gjøre vondt
skjære
en i hjertet
som
adjektiv
i
presens partisipp
:
en
skjærende
kontrast
–
grell
som
adverb
i
presens partisipp
:
spille
skjærende
falskt
refleksivt
:
briste
,
sprekke
Eksempel
stemmen skar seg
;
melka skar seg
ha et skjær av
Eksempel
fargen skar i grønt
Faste uttrykk
skjære ansikt
gjøre grimaser
skjære gjennom
løse et problem idet en fjerner
eller
ser bort fra hindringer og innvendinger
tiden er moden for å skjære gjennom denne konflikten
skjære klar
gå fri, unngå
skjære ned på
redusere (utgiftene)
skjære seg
slå feil, gå i stå
motoren skar seg
skjære til
forme
Artikkelside
skjærefjøl
,
skjærefjel
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
fjøl til å skjære opp mat på
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100