Bokmålsordboka
harakiri
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en harakiri | harakirien | harakirier | harakiriene |
Opphav
av japansk hara ‘buk’ og kiri ‘skjære’Betydning og bruk
japansk rituell selvmordsmetode som går ut på å skjære opp sin egen mage