Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
100 treff

Bokmålsordboka 100 oppslagsord

løpe

verb

Opphav

norrønt hlaupa

Betydning og bruk

  1. bevege seg raskt framover på føttene;
    til forskjell fra gå (1)
    Eksempel
    • løpe fort;
    • de løper om kapp;
    • han har løpt fra meg;
    • hun løp forbi alle;
    • løpe maraton;
    • løpe ærend
  2. fly omkring;
    reke rundt
    Eksempel
    • løpe rundt med sladder
  3. dra vekk;
    rømme;
    gå fra
    Eksempel
    • løpe sin vei;
    • løpe fra ansvaret sitt;
    • tiden løp fra henne
  4. om ting, sak, forestilling eller lignende: være i bevegelse;
    endre form;
    gå
    Eksempel
    • jorda løper rundt sola;
    • elva løper ut i havet;
    • veien løper langs sjøen;
    • la tankene løpe
  5. regnes fra;
    gjelde fra
    Eksempel
    • husleien løper fra nyttår
  6. om hunndyr, særlig ku: vise brunst (og pare seg)
  7. om melk: bli tykk;

Faste uttrykk

  • løpe ut
    nå endepunktet;
    gå ut
    • fristen løp ut ved midnatt
Artikkelside

stafett

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra italiensk av staffa ‘stigbøyle’; opprinnelig germansk ‘trinn’

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: (ridende) ilbud, kurer
  2. lagkonkurranse der hver deltaker gjennomfører en del av den totale distansen;
    jamfør stafettløp
    Eksempel
    • vinne 4 × 100 m stafett;
    • løpe stafett
  3. i overført betydning: oppdrag, budskap eller lignende som leveres videre i ubrutt rekke
    Eksempel
    • den nye lederen skal føre stafetten videre;
    • byggeprosessen har vært en stafett
  4. Eksempel
    • føre stafetten videre;
    • miste stafetten
Artikkelside

tane 2

verb

Betydning og bruk

  1. spenne ut, strekke
    Eksempel
    • skogen taner seg mot fjellet
    • brukt som adjektiv:
      • komme i tanende jag
Artikkelside

faen 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fjándinn

Betydning og bruk

  2. brukt forsterkende i spørsmål
    Eksempel
    • hva faen skal det bety?
    • hvem faen er det?
  3. brukt i uttrykk med visse verb i konjunktiv (1)
    Eksempel
    • faen spare!
    • faen ta deg!
    • det går faen ta meg ikke an;
    • han dukker faen steike meg opp;
    • nå nå du faen skjære meg ta deg sammen
  4. brukt i uttrykk som betegner en person
    Eksempel
    • en fattig faen;
    • en sleip faen

Faste uttrykk

  • det er som faen
    det er utgjort
  • faen i helvete
    brukt for å uttrykke sinne
    • faen i helvete, så kaldt det er!
    • hold kjeft, for faen i helvete!
  • faen meg
    brukt for å forsterke et utsagn
    • nå får det faen meg være nok
  • for faen
    brukt for å forsterke et utsagn
    • la meg for faen få litt fred
  • full av faen
    ondskapsfull
  • gi faen
    ikke bry seg
    • jeg sa han skulle gi faen
  • gi faen i
    ikke bry seg om;
    være likegyldig til
  • gi faen med fett på
    være fullstendig likegyldig til
  • gå en faen i
    få lyst til å gjøre noe galt
    • det gikk en faen i henne
  • ikke faen
    neimen
    • ikke faen om jeg betaler så mye
  • jeg vet da faen
    (opphavlig det vet da faen ‘det er det bare faen som vet’) brukt for å uttrykke uvisshet og ansvarsfraskrivelse
  • som faen
    med stor kraft;
    intenst
    • sjalu som faen;
    • løpe som faen;
    • vi jobber som bare faen
Artikkelside

ta noen på spranget

Betydning og bruk

innhente noen ved å løpe;
Se: sprang
Artikkelside

renne ut

Betydning og bruk

Se: renne
  1. strømme ut
    Eksempel
    • 100 liter bensin rant ut
  2. nå endepunktet;
    forsvinne;
    Eksempel
    • tiden renner ut
Artikkelside

løpe ut

Betydning og bruk

nå endepunktet;
gå ut;
Se: løpe
Eksempel
  • fristen løp ut ved midnatt
Artikkelside

som faen

Betydning og bruk

med stor kraft;
intenst;
Se: faen
Eksempel
  • sjalu som faen;
  • løpe som faen;
  • vi jobber som bare faen
Artikkelside

ligge på hjul

Betydning og bruk

kjøre, løpe like bak en konkurrent;
lure like bak;
Se: hjul
Artikkelside

selvbeherskelse, sjølbeherskelse

substantiv hankjønn

selvbehersking, sjølbehersking

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å ikke la følelser og lyster løpe av med en;
det å være nøktern;
Eksempel
  • de viste en imponerende selvbeherskelse da kakene ble satt fram;
  • alt maset fikk meg til å miste selvbeherskelsen
Artikkelside
Side 1 av 10