Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

kjake

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk kake; samme opprinnelse som lavtysk kuwen ‘tygge’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være rød i kjakene

kjeve

substantiv hankjønn

Opphav

trolig av lavtysk keve; beslektet med kjake og kjeft

Betydning og bruk

  1. hver av de to framstående delene som avgrenser munnhulen og som tennene sitter i;
    Eksempel
    • få kjeven ut av ledd
  2. flatt stykke på redskap, til å gripe eller holde fast med
    Eksempel
    • kjevene på en skrustikke

kjekle

verb

Opphav

av lavtysk kekelen, av ‘kjake’

Betydning og bruk

Eksempel
  • kjekle om noe

kjakse

verb

Opphav

beslektet med kjake

Betydning og bruk

hogge, klippe, slå ujevnt