Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
639 treff

Bokmålsordboka 639 oppslagsord

grunn 1

substantiv hankjønn

Opphav

sammenfall av norrønt grunnr maskulinum ‘bunn, grunn, grunt sted i vannet’ og grund femininum ‘mark, slette’

Betydning og bruk

  1. jordoverflate, mark, bakke
    Eksempel
    • bryte grunn
  2. jordeiendom, landområde
    Eksempel
    • på annen manns grunn;
    • på norsk grunn;
    • avstå grunn til kommunen
  3. fast fjell eller berg
    Eksempel
    • grunn av gneis
  4. Eksempel
    • skipet gikk på grunn;
    • bli trukket av grunnen
  5. Eksempel
    • svarte bokstaver på hvit grunn
  6. jordfast underlag, fundament;
    Eksempel
    • grave grunnen til et hus;
    • brenne ned til grunnen;
    • bygge på solid grunn
  7. årsak, motiv, grunnlag
    Eksempel
    • ha skjellig grunn til mistanke;
    • du har vel dine grunner;
    • jeg har ingen grunn til å tro på henne;
    • av en eller annen uforklarlig grunn;
    • det var ikke uten grunn at han byttet jobb

Faste uttrykk

  • av den grunn
    derfor
    • sjefen er på reise og kan av den grunn ikke være med på dagens møte
  • fast grunn under føttene
    • beina på landjorda (etter en periode til sjøs)
      • to dager igjen til vi får fast grunn under føttene
    • i overført betydning: trygt sted, trygg tilstand eller posisjon
      • jeg har endelig begynt å få fast grunn under føttene igjen;
      • de strevde med å finne fast grunn under føttene
  • gå til grunne
    ødelegges, gå fortapt;
    bukke under
  • gård og grunn
    • gård (1, 1) med bygninger og dyrkingsjord
      • gjeldsrammede småbønder som måtte gå fra gård og grunn
    • alt en eier
      • spille seg fra gård og grunn;
      • tape både gård og grunn
  • i bunn og grunn
    helt igjennom, dypest sett, egentlig
    • hun er i bunn og grunn et sympatisk menneske
  • i grunnen
    egentlig, alt i alt
    • det er i grunnen en enkel oppgave;
    • rommet ble i grunnen ganske fint
  • legge til grunn
    ha som utgangspunkt eller forutsetning
    • legge egen forståelse til grunn for avgjørelsen
  • ligge til grunn
    være årsak til eller grunnlag for
    • hendelsene som ligger til grunn for rapporten;
    • materialet som ligger til grunn for analysen
  • på grunn av
    som følge av;
    forkortet pga.
    • hun kan ikke delta på grunn av sykdom
  • på gyngende grunn
    i en usikker situasjon eller tilstand
    • forsvaret var på gyngende grunn i andre omgang av kampen
  • rå grunnen
    ha den sterkeste posisjonen;
    herske, dominere
    • om våren er det løvetannen som rår grunnen;
    • det er optimismen som rår grunnen i partiet;
    • han rår grunnen alene
Artikkelside

grunn 2

adjektiv

Opphav

norrønt grunnr; trolig beslektet med grunn (1 med betydning ‘havbunn’

Betydning og bruk

  1. ikke dyp
    Eksempel
    • en grunn elv;
    • vannet er grunt
  2. i overført betydning: lite reflektert, dyptgående eller dyptenkt;
    overflatisk
    Eksempel
    • en grunn natur;
    • ha grunne kunnskaper
Artikkelside

grunne 2

verb

Opphav

av grunn (1

Betydning og bruk

  1. bygge, basere
    Eksempel
    • skepsisen er grunnet på frykt;
    • grunnet oppussing vil forretningen være stengt inntil videre
  2. overstryke en flate med grunning (1, 2) for å klargjøre for maling;
    gi grunnstrøk med maling
    Eksempel
    • grunne huset
  3. Eksempel
    • grunne et rike

Faste uttrykk

  • grunne seg på
    ha som årsak eller forutsetning;
    bygge på, basere seg på
    • konklusjonen grunner seg på feiltolkninger
Artikkelside

grunne 3

verb

Opphav

av grunn (2

Betydning og bruk

  1. bli grunn eller grunnere
    Eksempel
    • her grunner det
  2. gjøre grunn
    Eksempel
    • sanden grunner opp kanalen
Artikkelside

grunne 4

verb

Opphav

norrønt gruna; jamfør lavtysk grunden

Betydning og bruk

tenke dypt, spekulere, fundere;
Eksempel
  • grunne ut en plan;
  • grunne over livets mysterier;
  • jeg ble sittende og grunne på hva jeg skulle svare
  • brukt som adverb
    • han så grunnende på henne;
    • hun svarte grunnende
Artikkelside

sjøsyk, sjøsjuk

adjektiv

Betydning og bruk

som er utilpass, kvalm og kaster opp på grunn av sjøgang
Eksempel
  • hun ble sjøsyk på båtturen
Artikkelside

ufør

adjektiv

Opphav

jamfør før (1

Betydning og bruk

  1. ikke i stand til (å utføre noe bestemt);
    ikke kapabel;
    uskikket;
    jamfør arbeidsufør
    Eksempel
    • han er ufør til sitt nåværende arbeid
  2. som på grunn av sykdom eller skade har varig nedsatt funksjonsevne
    Eksempel
    • han har blitt ufør
    • brukt som substantiv:
      • folketrygdens ytelser til uføre
Artikkelside

flå 3

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med flå (4

Betydning og bruk

grunn vannpytt
Artikkelside

uspiselig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. ikke spiselig på grunn av vond smak, bederving eller lignende
    Eksempel
    • uspiselig, men ikke giftig sopp
  2. Eksempel
    • han er helt uspiselig
Artikkelside

selvgitt, sjølgitt

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke er til å tvile på;
Eksempel
  • en selvgitt grunn;
  • svaret var selvgitt
Artikkelside