Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
11 treff
Bokmålsordboka
11
oppslagsord
gane
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
norrønt
gan
‘gap, skrik’
Betydning og bruk
skillevegg mellom munn- og nesehulen
;
tak i munnhulen
;
gomme
(
1
I
, 1)
Eksempel
den harde og den bløte
ganen
gane
(
1
I
, 1)
oppfattet som sted for smakssansen
Eksempel
ha en kresen gane
Faste uttrykk
åpen gane
ganespalte
Artikkelside
bløt
2
II
,
blaut
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
dansk
blød
,
norrønt
blautr
;
i betydning 4 innvirkning fra
norrønt
blauðr
‘forsagt, feig’
Betydning og bruk
fuktig
,
våt
Eksempel
være
bløt
til skinnet
;
bløt snø
som lett gir etter for trykk
;
myk
(1)
Eksempel
bløtt metall
;
den
bløte
ganen
flau, tåpelig, sløv
Eksempel
han forteller bløte vitser
om person: lett å røre eller skremme
;
nærtakende
Eksempel
hun blir helt bløt bare ved å tenke på dem
Faste uttrykk
bløt om hjertet
følelsesmessig beveget
;
rørt
bløt på pæra
mentalt svekket
;
sløv
bløte konsonanter
konsonanter som i visse stillinger har endret seg fra ustemte (
p
,
t
,
k
) til stemte (
b
,
d
,
g
), i visse dialekter i Agder og Rogaland
;
til forskjell fra
harde konsonanter
bløtt vann
kalkfattig vann
;
mykt vann
den bløte kyststripe
dialektområde i Agder og Rogaland med overgang fra
p
,
t
,
k
, til
b
,
d
,
g
i visse stillinger
Artikkelside
palatal
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
latin
palatum
‘gane’
Betydning og bruk
om språlyd: som blir uttalt med tungeryggen mot den fremre delen av ganen (den harde ganen)
Eksempel
kj-lyden i ‘kjøpe’ og ‘kino’ og j-lyden i ‘gjerde’ og ‘gilde’ er
palatal
;
i skrift blir palatal uttale av ‘mann’ ofte vist som ‘mainn’
Artikkelside
dorsal
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
latin
dorsum
‘rygg’
Betydning og bruk
som tilhører
eller
angår ryggen; til forskjell fra
ventral
om språklyd: som artikuleres med tungeryggen hevet mot ganen eller drøvelen
Artikkelside
guttural
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
latin
guttur
‘strupe, svelg’
Betydning og bruk
som gjelder strupen
Eksempel
stemmen hadde en
guttural
klang
om språklyd: som dannes med tungeryggen mot den bløte ganen
;
velar
(
2
II)
Artikkelside
retrofleks
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
, av
retroflectere
‘bøye tilbake’
Betydning og bruk
om språklyd: som uttales med tungespissen mot den bakre delen av tannryggen
eller
mot den harde ganen
;
kakuminal
(
2
II)
Eksempel
tjukk l i ‘bord’, for eksempel i østnorsk dialekter, er en retrofleks lyd
Artikkelside
leppe-kjeve-gane-spalte
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
fellesbetegnelse for medfødte misdannelser som gjør at overleppa eller ganen er spaltet
Artikkelside
ganelyd
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
konsonant som dannes med tunga mot ganen
Artikkelside
pirre
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
egge
,
stimulere
Eksempel
pirre nysgjerrigheten
brukt som adjektiv:
pirrende
lesning
;
virke
pirrende
på en
kildre
Eksempel
pirre
ganen
Artikkelside
drøvel
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
diminutiv
av
dråpe
Betydning og bruk
liten tapp som henger ned fra den myke
ganen
(
1
I)
bak i
munnhulen
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100