Bokmålsordboka
gane 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en gane | ganen | ganer | ganene |
Opphav
beslektet med norrønt gan ‘gap, skrik’Betydning og bruk
Eksempel
- den harde og den bløte ganen
- gane (1, 1) oppfattet som sted for smakssansen
Eksempel
- ha en kresen gane
Faste uttrykk
- åpen gane