Bokmålsordboka
ventral
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
ventral | ventralt | ventrale | ventrale |
Opphav
fra latin, av venter ‘buk, mage’Betydning og bruk
som hører til eller gjelder buksiden;
til forskjell fra dorsal (2