Bokmålsordboka
retrofleks 2
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| retrofleks | retroflekst | retroflekse | retroflekse |
Opphav
fra latin, av retroflectere ‘bøye tilbake’Betydning og bruk
om språklyd: som uttales med tungespissen mot den bakre delen av tannryggen eller mot den harde ganen;
Eksempel
- tjukk l i ‘bord’, for eksempel i østnorsk dialekter, er en retrofleks lyd