Avansert søk

117 treff

Bokmålsordboka 117 oppslagsord

fyr 1

substantiv hankjønn

Opphav

trolig forkorting av lavtysk firburs ‘håndverkssvenn uten arbeid’

Betydning og bruk

mann, kar
Eksempel
  • en hyggelig fyr;
  • en sleip fyr;
  • hva slags fyr var det?

fyr 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fýrr, fra lavtysk, samme opprinnelse som tysk Feuer; jamfør engelsk fire

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • sette fyr;
    • har du fyr?
  2. Eksempel
    • arbeide i fyren
  3. Eksempel
    • fyren er i utstand

Faste uttrykk

  • gi fyr
    fyre av våpen
  • i fyr og flamme
    1. i full fyr;
      overtent
      • bilen stod i fyr og flamme
    2. sterkt oppglødd
      • de var i fyr og flamme over seieren
  • ta fyr
    begynne å brenne

fyr 3

substantiv intetkjønn

Opphav

samme opprinnelse som fyr (2

Betydning og bruk

anlegg til å sende ut lys til veiledning for trafikk, særlig til sjøs
Eksempel
  • Færder fyr;
  • dra ut til fyret med båt

fyre

verb

Opphav

fra lavtysk; av fyr (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • fyre i ovnen
  2. varme opp
    Eksempel
    • fyre godt i ovnen;
    • fyre med olje;
    • begynne å fyre

Faste uttrykk

  • fyre av
    skyte
    • fyre av et skudd
  • fyre for kråkene
    slippe ut varmen
  • fyre løs
    1. stille mange spørsmål eller kritisere
  • fyre opp
    1. tenne (1)
      • fyre opp i ovnen
    2. få til å bli mer livlig eller oppglødd;
      inspirere (1), stimulere
      • fyre opp stemningen;
      • fyre opp spillerne før avspark

tåkelur

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

apparat (på skip eller fyr) som lager høy lyd for å varsle trafikk til sjøs i tåke;

rar

adjektiv

Opphav

gjennom lavtysk, fra latin rarus ‘sjelden’

Betydning og bruk

som er uvanlig og derfor vekker undring eller oppmerksomhet;
merkelig, underlig, pussig;
påfallende
Eksempel
  • rare fakter;
  • en rar fyr;
  • dette var rart;
  • jeg føler meg så rar i hodet;
  • hun har opplevd rarere ting enn dette;
  • en av de rareste gavene jeg han noen gang har fått
  • brukt som adverb:
    • han snakker så rart;
    • dette ser rart ut

Faste uttrykk

  • det er rart med det
    brukt som ettertenksom eller undrende bekreftelse
    • én øl ble til to, det er rart med det;
    • det er rart med det, men jeg stoler ikke på de nye skiene
  • ikke rar
    ikke god;
    dårlig
    • han fikk ikke rare hjelpen;
    • det er ikke rare greiene
  • mye rart
    mye forskjellig
    • han kan mye rart;
    • på loftet har vi mye rart

grei

adjektiv

Opphav

norrønt greiðr

Betydning og bruk

  1. enkel, klar, lettfattelig
    Eksempel
    • en grei sak;
    • få en grei forklaring;
    • få et greit svar;
    • han er grei å forstå
    • brukt som adverb
      • han svarte greit på alle spørsmålene
  2. Eksempel
    • greie folk;
    • en grei fyr;
    • hun er ikke så grei å ha med å gjøre
  3. om tilstand: i orden, problemfri
    Eksempel
    • det er greit!
    • det er ikke alltid så greit
  4. Eksempel
    • en grei ordning;
    • det hadde vært greit å vite det;
    • finne den greieste måten å gjøre det på;
    • det ville vært greiere om du kom i morgen
  5. brukt som adverb: enkelt, tilfredsstillende
    Eksempel
    • nettsidene fungerer greit;
    • jeg kommer greit forbi deg

spissbub, spissbur

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Spitzbube, av spitz ‘skarp, slu’ og Bube ‘fyr, knekt’

Betydning og bruk

artig, spøkefull kar;
Eksempel
  • spissbuben flirte godt

ustadig

adjektiv

Betydning og bruk

som brått eller ofte skifter karakter eller egenskaper;
skiftende, lunefull
Eksempel
  • en ustadig fyr;
  • ustadig vær

fant

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fantr, gjennom lavtysk, fra italiensk fante ‘ung gutt, tjener, soldat’; jamfør infanteri

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • gjøre seg til fant for lite
  2. utdatert og nedsettende betegnelse for tater (1)

Faste uttrykk

  • fattig fant
    fattig person
  • raka fant
    helt uten penger;
    helt blakk
    • han er student og raka fant;
    • fotballklubben er raka fant
  • spare seg til fant
    spare på en slik måte at en ikke har råd til noe