Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

blinde 2

verb

Opphav

norrønt blinda

Betydning og bruk

  1. gjøre blind (2)
    Eksempel
    • kong Magnus ble blindet
  2. Eksempel
    • bli blindet av det sterke lyset

blinde 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt blindi

Faste uttrykk

  • i blinde
    uten å kunne se; uten å se seg for
    • rave omkring i blinde

blind

adjektiv

Opphav

norrønt blindr

Betydning og bruk

  1. som er helt eller delvis uten synsevne
    Eksempel
    • være født blind;
    • være blind på ett øye
  2. i overført betydning: som mangler forståelse (for);
    Eksempel
    • kjærlighet gjør blind;
    • blind tro;
    • blindt hat;
    • blind vold
    • brukt som adverb
      • hun kastet seg blindt inn i striden
  3. skjult, usynlig
    Eksempel
    • blinde skjær

Faste uttrykk

  • blind alarm
    falsk alarm
  • blind flekk
    • sted der synsnerven går inn i øyet, og der synsbildet ikke kan oppfattes
    • i overført betydning: noe en ikke ser eller er oppmerksom på
  • blind høne finner også korn
    en person uten forutsetninger kan også slumpe til å finne det riktige
  • ende blindt
    ikke føre videre; ikke føre fram
  • stirre seg blind på
    være så oppslukt av noe at en mister evnen til å se det på en annen måte

famle

verb

Opphav

fra lavtysk; beslektet med fomle

Betydning og bruk

gripe usikkert, klosset eller forsiktig;
lete for å finne
Eksempel
  • famle etter fyrstikker;
  • famle seg fram;
  • famle i blinde;
  • famle etter ordene

i blinde

Betydning og bruk

uten å kunne se; uten å se seg for;
Se: blinde
Eksempel
  • rave omkring i blinde

førerhund

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

hund som er opplært til å lede blinde og svaksynte

svaksynt

adjektiv

Betydning og bruk

som har nedsatt syn (som ikke lar seg korrigere med briller);
som substantiv:
Eksempel
  • blinde og svaksynte

døv

adjektiv

Opphav

norrønt daufr; beslektet med doven

Betydning og bruk

  1. som mangler hørsel
    Eksempel
    • være døv fra fødselen av
    • brukt som substantiv:
      • blinde og døve
  2. i overført betydning: som ikke tar hensyn til kritikk eller motforestillinger
    Eksempel
    • være fullstendig døv for motargumenter;
    • ledelsen er døv for kritikk

Faste uttrykk

  • snakke for døve ører
    ikke få gjennomslag for ideene sine
    • de har gode poenger, men snakker for døve ører;
    • hele karrieren har hun snakket for døve ører
  • vende det døve øret til
    ikke ville høre etter
    • typisk deg å vende det døvet øret til;
    • vi kan ikke lenger snu det døve øret til

blinding 1

substantiv hankjønn

Opphav

av blinde (2 og -ing (1

Betydning og bruk

  1. insekt i ordenen tovinger;
    Chrysops relictus