Avansert søk

Enkelt søk

Bokmålsordboka 82 oppslagsord

stor

adjektiv

Opphav

norrønt stórr

Betydning og bruk

av betydelig utstrekning eller omfang;
diger, dryg, svær;
motsatt liten (1);
jamfør større, størst
Eksempel
- store hus;
- vokse seg stor og sterk;
- være stor for alderen;
- en stor by;
- de største landene i verden;
- en stor flokk;
- en stor familie;
- et stort smil;
- kjøpe seg en større leilighet
som gjør mye av seg;
betydelig, omfattende
Eksempel
- en stor bedrift;
- Norge har vært en stor eksportør av tørrfisk;
- tjene store penger;
- en stor del av innbyggerne;
- stor forskjell;
- i stor målestokk;
- gjøre noen en stor tjeneste;
- ikke spise stort
- brukt som adverb:
  hun gledet seg stort over suksessen;
  glede seg stort til noe;
  dominere stort
- brukt som substantiv
  kjøpe inn i stort
brukt ved angivelse av beløp, mål, vekt:
Eksempel
- et beløp, stort kr 45 000;
- huset er 104 m² stort
viktig, vesentlig (1)
Eksempel
- tidens store politiske spørsmål;
- det store spørsmål er…;
- en stor dag;
- trekke opp de store linjene;
- i store trekk;
- arbeide for større rettferdighet;
- en stor glede;
- en stor sorg;
- med største fornøyelse
høy (2, 3)
Eksempel
- ha store tanker om noen eller noe
sterk (6), drastisk, kvass (2, 3)
Eksempel
- bruke store ord
som har høy (sosial) stilling
Eksempel
- han er blitt en stor mann
dyktig, berømt
Eksempel
- en stor vitenskapsmann;
- en stor idrettsutøver;
- en av våre største skuespillere
- brukt som substantiv
  det blir nok noe stort av henne
overmodig
Eksempel
- være stor på det
ordentlig, riktig
Eksempel
- du er en stor tosk;
- han var en stor unge all sin tid
flott, fin
Eksempel
- ikke være stort vant;
- holde et stort selskap
full, hel
Eksempel
- den store kjærligheten;
- det store tomrom
ikke smålig (1)
Eksempel
- være stor nok til å innrømme en feil
brukt i utrop for å uttrykke overraskelse eller lignende
Eksempel
- du store Gud!
- du store verden!
- du store min!

Faste uttrykk

gjøre store øyne
sperre øynene opp av forbauselse
i det store og hele
for det meste;
til sammen;
alt i alt, stort sett
i det store og hele var festen en suksess
ikke stort annet
ikke særlig mer;
nesten bare
ikke se stort annet enn svarte skogen;
de fleste vet ikke stort annet om meg
ikke stort over
ikke særlig mer enn
han kan ikke være stort over 20 år;
ikke stort over minstepensjon
se stort på
vurdere i grove trekk uten å henge seg opp i detaljer;
være mild og overbærende
se stort på det
store og små
voksne og barn
store oktav
oktav (2) under lille oktav og to oktaver under enstrøken oktav
stort sett
vurdert samlet med mindre vekt på de enkelte detaljene;
vanligvis
være stor i kjeften
bruke sterke ord;
være skrytete
være stor på det
være kry eller overlegen

Artikkelside

noen

determinativ kvantor

Opphav

norrønt nǫkkurr, sammendratt av urnordisk ne-wait-ek-hwarjar ‘ikke-vet-jeg-hvem’

Betydning og bruk

en eller annen, et eller annet;
en bestemt;
visse, enkelte
Eksempel
- er det noen kiosk i nærheten?
- fins det noe svar?
- jeg har ikke vært der noen gang;
- hvis det skulle skje noen ting, må du ringe;
- har du noen som helst grunn til å klage?
- det bor også noen pensjonister i blokka vår
- brukt som substantiv:
  det er noe i veien med bilen;
  det hendte meg noe underlig i går;
  noen var enige, andre protesterte;
  det er noen som spør etter deg;
  hun synger så godt som noen;
  dette er vakrere enn noe jeg før har sett
hvilken som helst (annen);
hvilket som helst (annet);
enhver, ethvert;
alle
om mengde, omfang, antall, grad og lignende;
en del, litt;
atskillig
Eksempel
- i noen grad;
- er 50 år noen alder?
- han har visst noe penger;
- det var da noen mennesker til stede;
- han er noen og førti år gammel;
- med noen rett kan en si det;
- det hjalp nok noe;
- han er ikke noe tess;
- jeg har aldri vært noe flink til å danse;
- har du sett noe til henne?
brukt i utrop med ‘for’
Eksempel
- for noen krefter hun har!
- for noe tull!

Faste uttrykk

det er noe med alt
ingen ting er uten feil
ikke bli noe av
ikke hende;
ikke bli gjennomført
bryllupet ble ikke noe av
ikke noen
ingen
jeg har ikke noen planer for helgen;
han tok ikke noe ansvar for saken
noe av en …
en nokså stor;
langt på vei en
han er noe av en skøyer;
konserten ble noe av et antiklimaks
noe til …
litt av en;
en ordentlig
være noe til kar
noen gang
1. en eller annen gang;
  noensinne
  har du noen gang angret?
2. brukt i uttrykk for sammenligning og forsterkning
  de er bedre trent enn noen gang
noen hundre
i et antall som er mer enn to hundre
noen hundre demonstranter dukket opp
noen hver
alle, de fleste
dette kan skremme noen hver
noen tusen
i et antall som overstiger to tusen
reparasjonen vil koste noen tusen kroner;
noen tusen medlemmer har allerede meldt seg ut
være noe
ha en viktig eller sentral sosial posisjon
han kjente alle som var noe
være noe i
være riktig til en en viss grad
det var visst noe i ryktene

Artikkelside

spre, sprede

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

strø utover;
jamfør spredt
Eksempel
- spre gjødsel
fordele
Eksempel
- spre kreftene sine;
- lampen sprer lyset godt
gjøre kjent;
utbre
Eksempel
- spre rykter
framkalle (1)
Eksempel
- spre glede rundt seg
skille fra hverandre;
splitte (2), oppløse (2)
Eksempel
- politiet spredte menneskemassene;
- vinden sprer tåka

Faste uttrykk

spre for alle vinder
sende i alle retninger;
oppløse
kunstsamlingen ble spredt for alle vinder
spre seg
1. drive med mange ting samtidig
  hun sprer seg på mange felt og jobber hardt
2. vokse i omfang eller utbredelse;
  øke;
  bre seg
  smitten sprer seg lett

Artikkelside

symbolsk

adjektiv

Betydning og bruk

som tjener eller virker som et symbol (1);
som representerer noe abstrakt eller åndelig
Eksempel
- tiltaket har kun symbolsk betydning;
- saken har stor symbolsk verdi;
- gjennombruddet i forhandlingene er en viktig symbolsk seier for presidenten
som er av mindre omfang eller verdi enn det som er vanlig eller forholdsmessig
Eksempel
- kjøpe butikken for en symbolsk sum;
- betale en symbolsk pris;
- jeg rakk bare å kjøpe en symbolsk gave;
- utestengelsen er en symbolsk straff

Artikkelside

industri

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin industria ‘virksomhet’

Betydning og bruk

næringsvirksomhet som består i å bearbeide råstoff;
framstilling av varer i fabrikk
Eksempel
- industri og håndverk
- - aluminiumindustri
  - tungindustri
gren (1, 4) av industri (1)
Eksempel
- kraftkrevende industri;
- industrien sliter med fallende lønnsomhet
virksomhet som drives i stort omfang
Eksempel
- falske vitnemål har blitt en industri
- - kunnskapsindustri
  - turistindustri

Artikkelside

synsfelt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

område som en ser på én gang eller fra ett sted
Eksempel
- bilen forsvant fra synsfeltet
i overført betydning: omfang eller bredde (1, 3) av forståelse, interesser eller lignende;
horisont (2)
Eksempel
- de klare sammenhengene ligger utenfor mitt synsfelt

Artikkelside

ete om seg

Betydning og bruk

spre seg;

vokse i omfang;

utvide seg;

spise om seg;

Se: ete

Eksempel

katastrofen eter om seg;
prosjektet åt om seg

Artikkelside

ete

verb

Opphav

norrønt eta

Betydning og bruk

innta næring i form av mat, føde eller måltid;
spise (2, sette til livs, fortære (1)
Eksempel
- hesten eter høy;
- de satt og åt;
- ete grøt;
- ete kakeboksen tom
kunne eller ville ha noe som mat;
tåle (3), like (5
Eksempel
- jeg eter ikke fisk;
- ja, hun eter kjøtt;
- han eter bare glutenfri mat
i overført betydning: bruke opp;
ta
Eksempel
- posten som eter siste del av budsjettet;
- formueskatten åt verdiene i selskapet
i overført betydning: plage (2, gnage (3), ergre
Eksempel
- nederlaget har ett ham i lang tid

Faste uttrykk

ete i seg
akseptere uten å ta til motmæle;
spise i seg
ete i seg nederlagene
ete i seg ordene sine
ta tilbake det en har sagt;
spise i seg ordene sine
ete noen ut av huset
ete mye (og ofte) hjemme hos noen på dennes bekostning;
spise noen ut av huset
ete om seg
spre seg;
vokse i omfang;
utvide seg;
spise om seg
katastrofen eter om seg;
prosjektet åt om seg
ete opp
1. ete alt (på tallerkenen, bordet eller lignende)
  de åt opp all maten
2. redusere gradvis;
  bruke opp;
  ta
  økte priser eter opp hele lønnsøkningen
ete seg
trenge seg;
presse (2, 3), fortære (2);
spise seg
bekken har blitt så stor at den eter seg inn i veinettet;
ilden åt seg oppover terrenget;
kulden eter seg nedover i jorda
ete seg innpå
1. ta igjen et forsprang eller en ledelse
  konkurrenten åt seg innpå
2. ta over areal
  bebyggelsen eter seg innpå naturen
ete seg opp
legge på seg;
spise seg opp
grisene eter seg opp til slaktevekt
ete som en fugl
spise lite;
være småspist
ete som en gris
ete på en grådig måte;
ete uten bordskikk
ete som en hest
ete mye
være til å ete opp
være svært tiltalende eller tiltrekkende;
være til å spise opp
barna på dansegulvet er til å ete opp

Artikkelside

stupe

verb

Opphav

norrønt stúpa ‘stå i været’

Betydning og bruk

kaste eller styrte (seg) med hodet foran
Eksempel
- kaste klærne og stupe i sjøen;
- stupe fra timeteren;
- hauken stuper rett ned på byttet;
- jagerflyene stupte ned fra 5000 meters høyde
falle framover
Eksempel
- stupe så lang en er
segne fordi en er utslitt
Eksempel
- drive på til en stuper
gå rett ned i
Eksempel
- fjellet stupte rett i sjøen
minke i omfang eller verdi
Eksempel
- temperaturen stuper;
- omsetningen stupte i januar
- brukt som adjektiv:
  stupende omsetning

Faste uttrykk

stupe kråke
rulle rundt (med hodet eller framdelen først);
slå kollbøtte (1)
stupe uti
våge å begynne med
vil en bli musiker, må en ikke være redd for å stupe uti det

Artikkelside

spise om seg

Betydning og bruk

spre seg;

vokse i omfang;

utvide seg;

ete om seg;

Se: spise

Eksempel

industrien spiser om seg i byen;
propagandaen har spist om seg

Artikkelside

Resultater per side: