Bokmålsordboka
trives
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum |
|---|---|---|---|
| å trives | trivestrivs | trivdes | har trivdes |
Opphav
norrønt þrífast, kanskje refleksivt av triveBetydning og bruk
- like seg
Eksempel
- hun trives ikke i byen;
- han trives med arbeidet
- vokse jevnt, utvikle seg harmonisk
Eksempel
- ungene, dyra, plantene ville ikke trives