Bokmålsordboka
utvekst
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en utvekst | utveksten | utvekster | utvekstene |
Betydning og bruk
- framstikkende kul, utbuling, knute
Eksempel
- en utvekst på haken, på en trestamme
- uheldig virkning, skyggeside
Eksempel
- doping er en av toppidrettens utvekster