Artikkelside

Bokmålsordboka

horisont

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en horisonthorisontenhorisonterhorisontene

Opphav

av latin horizon, genitiv horizontis, av gresk horizon ‘avgrensende’; beslektet med horos

Betydning og bruk

  1. rand der en ser himmelen møte jorda i det fjerne;
    Eksempel
    • sola forsvant i horisonten;
    • truende skyer samlet seg i horisonten;
    • det er vid horisont her på vidda
  2. omfang av ens interesser, forståelse eller lignende
    Eksempel
    • utvide elevenes horisont
  3. i fagspråk: storsirkel som dannes ved skjæring mellom et horisontalplan på observasjonsstedet og himmelkula

Faste uttrykk

  • ha en snever horisont
    være sneversynt, trangsynt, lite opplyst