Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 89 oppslagsord

spørsmål

substantiv intetkjønn

Opphav

fra dansk av foreldet spørgsel ‘det å spørre’ og I mål

Betydning og bruk

  1. spørrende setning eller ytring
    Eksempel
    • stille en et spørsmål;
    • rette et spørsmål til en;
    • et nærgående spørsmål;
    • et retorisk spørsmål – se retorisk;
    • hver elev fikk tre spørsmål til eksamen – oppgaver i spørsmålsform
  2. sak som er gjenstand for drøfting, problem
    Eksempel
    • utenrikspolitiske spørsmål;
    • stridsspørsmål;
    • brennbare spørsmål;
    • det var aldri spørsmål om noe annet;
    • spørsmålet er om vi vil ha det slik – det saken gjelder;
    • det er bare (et) spørsmål om dager – det dreier seg bare om;
    • det er bare et spørsmål om penger
    • noe som er usikkert
      • det er et annet spørsmål;
      • om vi vil lykkes, er et åpent spørsmål

Faste uttrykk

  • det store spørsmålet
    det avgjørende punktet
Artikkelside

spørresetning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

setning som inneholder eller gjengir et spørsmål
Artikkelside

slogan

substantiv intetkjønn

Uttale

også slougen

Opphav

gjennom engelsk fra gælisk ‘kamprop’

Betydning og bruk

slagord, setning i reklameannonse
Artikkelside

skrift 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt skript; se skrive

Betydning og bruk

  1. tegnsystem som en kan bruke som uttrykk for ord, stavelser eller språklyder
    Eksempel
    • bildeskrift, ordskrift, stavelsesskrift, bokstavskrift, kileskrift;
    • håndskrift, skjønnskrift;
    • skriften i brevet var utydelig
  2. trykktype, skrifttype (1)
    Eksempel
    • brødskrift, formskrift, løkkeskrift
  3. ord, setning, tekst som består av skrevne eller trykte tegn
    Eksempel
    • innskrift, overskrift;
    • hevde noe i skrift og tale
  4. skrevet eller trykt framstilling
    • i bestemt form:
      • skriften, den hellige skrift, de hellige skrifter – Bibelen
Artikkelside

predikativ 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av predikativ (2

Betydning og bruk

ledd som sammen med et uselvstendig verb danner predikat (2) i en setning
Eksempel
  • i ‘han heter Ole’ er ‘Ole’ predikativ
Artikkelside

formell

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, fra latin; samme opprinnelse som formal

Betydning og bruk

  1. etter reglene;
    som angår den ytre formen
    Eksempel
    • formelt har hun rett, men ikke reelt;
    • klage på formelle feil ved eksamen;
    • mangle formell kompetanse
  2. som holder strengt på formene;
    Eksempel
    • han er svært formell;
    • formelle situasjoner

Faste uttrykk

  • formelt subjekt
    ord, vanligvis det eller der, som står på subjektsplassen i en setning der det egentlige subjektet kommer senere eller der verbet ikke krever subjekt
    • i setningen ‘det stod en bil i veien’ er ‘det’ formelt subjekt
Artikkelside

formel

substantiv hankjønn

Opphav

av latin formula ‘liten form’

Betydning og bruk

  1. fast, kort setning brukt for eksempel ved visse seremonier;
    Eksempel
    • juridiske formler
  2. konsist, generelt uttrykk, ofte symbolsk, som sammenfatter en regel (2) eller lov (1, 6)
    Eksempel
    • kan du formelen for å finne overflaten av en kule?
    • Newtons mest kjente formel
  3. oppskrift på løsning;
    Eksempel
    • hva er din formel for suksess?
    • det fins ingen universell formel for skjønnhet

Faste uttrykk

  • kjemisk formel
    et stoffs sammensetning uttrykt ved kjemiske tegn
    • karbondioksid har kjemisk formel CO2
  • matematisk formel
    setning uttrykt ved matematiske tegn
    • pugge matematiske formler
Artikkelside

forme

verb

Opphav

norrønt forma; av form

Betydning og bruk

  1. gi en viss form;
    lage, danne, skape
    Eksempel
    • forme en statue;
    • forme figurer i leire;
    • plagget former seg etter kroppen;
    • forme en setning;
    • forme ut en regel
  2. gi bestemte egenskaper;
    påvirke
    Eksempel
    • forme barna sine;
    • forme samfunnet slik vi ønsker det

Faste uttrykk

  • forme om
    gi annen form;
    endre, forandre;
    omforme
    • forme om og forenkle algebraiske uttrykk
  • forme seg
    ta eller ha en viss form
    • et elastisk materiale som former seg rundt kroppen;
    • skuespillerne må forme seg etter rollene
Artikkelside

fast

adjektiv

Opphav

norrønt fastr

Betydning og bruk

  1. som ikke kan flyttes
    Eksempel
    • fast inventar
    • brukt som adverb
      • det står fast;
      • være fast forankret;
      • holde seg fast i karmen
  2. som holder formen;
    hard, kompakt
    Eksempel
    • faste muskler;
    • fast grunn;
    • faste stoffer
  3. Eksempel
    • en fast overbevisning;
    • med fast hånd;
    • et fast grep
    • brukt som adverb
      • tro fullt og fast på noe;
      • være fast bestemt på noe
  4. Eksempel
    • fast arbeid;
    • et fast holdepunkt i tilværelsen;
    • ha fast følge;
    • ha faste utgifter;
    • spise til faste tider;
    • ha faste vaner;
    • ha fast plass på bussen
    • brukt som adverb
      • stå fast ved det en har sagt;
      • være fast ansatt

Faste uttrykk

  • fast eiendom
    jord, skog, hus og lignende;
    til forskjell fra løsøre
    • ta pant i fast eiendom
  • fast føde
    mat en må tygge
    • spise grønnsaker, kjøtt eller annen fast føde
  • fast i fisken
    • spenstig, stø
      • jeg trener for å bli fast i fisken
    • som ikke gir etter for press
      • være fast i fisken når det gjelder de beslutningene som blir tatt
  • fast ordstilling
    plassering av ledd i en setning etter regler i språket
    • moderne norsk har relativt fast ordstilling til forskjell fra kasusspråk
  • fast uttrykk
    ord som ofte blir brukt sammen;
    frase, idiom
    • ‘å hoppe etter Wirkola’ har blitt et fast uttrykk
  • holde fast ved
    være tro mot
  • i fast form
    ikke flytende eller i gassform
    • grunnstoffer kan være i fast form
  • løst og fast
    likt og ulikt
  • slå fast
    konstatere
Artikkelside

epifor

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk epiphora, av epi- og ferein ‘føre’; jamfør epi-

Betydning og bruk

retorisk eller stilistisk gjentakelse av ord i slutten av et ledd eller en setning;
til forskjell fra anafor (1)
Artikkelside
Side 8 av 9