Bokmålsordboka
epifor
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en epifor | epiforen | epiforer | epiforene |
Opphav
av gresk epiphora, av epi- og ferein ‘føre’; jamfør epi-Betydning og bruk
retorisk eller stilistisk gjentakelse av ord i slutten av et ledd eller en setning;
til forskjell fra anafor (1)