Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 78 oppslagsord

slibrighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

slibrig ytring, vits eller lignende
Eksempel
  • komme med slibrigheter

setningsemne

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i grammatikk: ytring som en kan utvide til en setning ved å sette inn subjekt eller verbal eller begge deler

setning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt setning; av sette betydning 3 og 4 etter tysk Satz

Betydning og bruk

  1. noe som er satt ut (på én gang)
    Eksempel
    • garnsetning
  2. det å sette seg, sammensynking, forskyvning (i jordmasse, hus og lignende)
    Eksempel
    • det hadde oppstått setninger i grunnmuren
  3. i grammatikk: ytring som normalt inneholder et subjekt (2) og et predikat (2)
    Eksempel
    • hovedsetning, bisetning, helsetning, leddsetning, årsakssetning;
    • skrive lange setninger
  4. Eksempel
    • bevise en matematisk setning;
    • læresetning, trossetning

hva 1

pronomen

Opphav

norrønt hvat, i betydning 4 kanskje opphavlig av norrønt hvárt ‘hvilket av to’

Betydning og bruk

som spørrende pronomen, særlig om gjenstand
  1. i direkte spørsmål:
    Eksempel
    • hva for noe?
    • hva slags;
    • hva mer kan en forlange?
    • hva (behager)?oppfordring om å gjenta en ytring, uttrykk for forbløffelse;
    • vi blir til i morgen, hva?ikke sant?
    • hva om jeg nekter?sett at, enn om;
    • hva med å ta toget?skal vi kanskje ta toget?
    • hva nå?hva skal vi nå gjøre?
    • hun er ikke akkurat noen skjønnhet. Hva så?hvilken rolle spiller det?
    • hvis jeg likevel gjør det, hva så?hva vil da skje?
    • hva vet jeg?
    • hva har det med meg å gjøre?
    • hva er klokka?
    • hva sa du?
  2. i avhengige spørresetn:
    Eksempel
    • nei, vet du hva!ikke tale om; den er for drøy!
    • vet du hva?vet du det samme som jeg gjør?
    • hun sa ikke hva hun het
  3. i setninger som ikke er spørsmål, men som har spørresetningens ordstilling:
    Eksempel
    • det er utrolig hva du kan få deg til å si!
    • hva må hun ikke tro om meg etter dette!
    • som relativt pronomen:
      • hva du enn gjør, vil jeg holdes utenfor;
      • koste hva det koste vil;
      • han betaler hva det skal væreen hvilken som helst pris;
      • han kjørte uten sertifikat og – hva verre er – etter å ha drukket;
      • etter hva jeg har hørt, har de flyttet fra hverandre;
      • gjør hva du vil for meg

frimodighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å være frimodig
    Eksempel
    • ha frimodighet til;
    • gjøre noe med stor frimodighet;
    • miste frimodigheten;
    • frimodigheten sviktet
  2. frimodig ytring
    Eksempel
    • komme med noen frimodigheter

forsnakkelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

ytring der en forsnakker seg
Eksempel
  • det var en forsnakkelse;
  • unnskyld forsnakkelsen

fornærmelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. ytring eller handling som noen blir støtt eller såret av
    Eksempel
    • det var ikke ment som en fornærmelse;
    • en utsøkt fornærmelse
  2. i overført betydning: det å overhodet ikke være i tråd med noe
    Eksempel
    • en fornærmelse mot selve embetet;
    • dette er en fornærmelse mot all fornuft

formastelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

formastelig ytring eller handling
Eksempel
  • noe slikt ville være en formastelse

fon

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk phone ‘lyd, stemme’

Betydning og bruk

i språkvitenskap: minste lydlige segment i en ytring;

dumhet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av dum

Betydning og bruk

  1. manglende forstand eller omtanke
    Eksempel
    • det var hans egen dumhet
  2. toskete, uklok handling, ytring eller lignende
    Eksempel
    • den sinnataggen kunne lett gjøre en dumhet;
    • komme med dumheter;
    • begå en dumhet;
    • ingen dumheter nå!