Bokmålsordboka
uanstendighet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en uanstendighet | uanstendigheten | uanstendigheter | uanstendighetene |
| hunkjønn | ei/en uanstendighet | uanstendigheta | ||
Betydning og bruk
- det å være uanstendig, usømmelig
- uanstendig handling eller ytring;jamfør usømmelig