Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 69 oppslagsord

nabovinkel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

vinkel som har ett bein felles med en annen vinkel og sammen med den utgjør 180°

gjæringsvinkel

substantiv hankjønn

Opphav

av gjære (3

Betydning og bruk

  1. vinkel (1) mellom to trestykker som er gjæret (3 sammen
  2. verktøy til å måle opp vinkelen når en gjærer

gjæresag, gjæringssag, gjærsag

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

sag (1) som kan stilles i vinkel og brukes til skråskjæring av lister og lignende

gjære 3

verb

Opphav

av tysk gehren

Betydning og bruk

i snekring: føre endene av bord eller lister sammen i skråsnitt slik at de møtes i en vinkel

diagonal 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom latin, fra gresk dia- og gonia ‘vinkel’; jamfør dia-

Betydning og bruk

rett linje som går fra ett hjørne i en mangekant til et annet uten å falle sammen med noen side

cotangens

substantiv hankjønn

Uttale

koˊtangens

Opphav

forkorting for latin complementi tangens ‘tangens til komplementvinkelen’

Betydning og bruk

i matematikk: i en rettvinklet trekant: forholdet mellom kateten som er med og danner en (gitt) spiss vinkel og den motstående kateten til denne vinkelen;
symbol cot;
til forskjell fra tangens

asimut

substantiv hankjønn

Uttale

aˊsimut

Opphav

gjennom fransk; fra arabisk as-sumut ‘veiene, stiene’

Betydning og bruk

vinkel mellom meridianen og vertikalsirkelen for et himmellegeme

armkrok

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

særlig i bestemt form entall: krok, vinkel mellom overarm og underarm når armen er bøyd
Eksempel
  • hun sov med hodet i armkroken hans

angulær

adjektiv

Uttale

angulæˊr

Opphav

fra fransk; av latin angulus ‘vinkel’

Betydning og bruk

som gjelder eller lager vinkler

Faste uttrykk