Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 65 oppslagsord

spann 2

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk av spannen ‘spenne’ (II)

Betydning og bruk

to eller flere trekkdyr spent for vogn, slede eller redskap
Eksempel
  • hundespann, tospann, firspann

Faste uttrykk

  • gå i spann
    (om trekkdyr) trekke sammen; (om folk) samarbeide
Artikkelside

sledevogn

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

vogn med hjul som kan byttes ut med meier på vinterføre
Artikkelside

skrog

substantiv intetkjønn

Opphav

trolig sammenfall av norrønt skrokkr ‘kropp’ og I skrov

Betydning og bruk

  1. kropp uten hode og lemmer
  2. hoveddel av skip, fly, vogn og lignende
Artikkelside

sidevogn

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

vogn for passasjer til å feste på siden av motorsykkel
Artikkelside

fremre

adjektiv

Opphav

norrønt fremri, framari, komparativ av fram og framme; jamfør fremst

Betydning og bruk

som er lenger eller lengst framme
Eksempel
  • i den fremre delen;
  • fremre vogn i toget
Artikkelside

forspann

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk; av for- (1 og spann (2

Betydning og bruk

trekkdyr som er spent foran en vogn
Artikkelside

fating

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med fatte

Betydning og bruk

overstell på kjerre, vogn eller slede
Artikkelside

drosje

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom tysk; fra russisk drozjki ‘lett vogn’

Betydning og bruk

bil med sjåfør som en leier for å kjøre personer;
Eksempel
  • kan du ringe etter en drosje til meg?
  • ta drosje til byen

Faste uttrykk

  • kjøre drosje
    • arbeide som drosjesjåfør
      • i studietiden kjørte han drosje i helgene
    • reise med drosje
      • vi kjørte drosje til flyplassen
Artikkelside

dresin

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk draisine, etter den tyske oppfinneren K.F. Drais von Sauerbronn, 1785–1851

Betydning og bruk

lett, skinnegående vogn eller sykkel særlig brukt ved inspeksjon av jernbanelinje
Artikkelside

diligence

substantiv hankjønn

Uttale

dilisjanˊgse

Opphav

av fransk (carrosse de) diligence ‘(kjøretøy for) hurtighet’; opprinnelig av latin diligentia ‘nøyaktighet, punktlighet’

Betydning og bruk

om eldre forhold: stor, ofte lukket, firehjuls (post)vogn trukket av to eller flere hester
Eksempel
  • en gjeng med banditter overfalt en diligence
Artikkelside
Side 6 av 7