Artikkelside

Bokmålsordboka

diligence

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en diligencediligencendiligencerdiligencene

Uttale

dilisjanˊgse

Opphav

av fransk (carrosse de) diligence ‘(kjøretøy for) hurtighet’; opprinnelig av latin diligentia ‘nøyaktighet, punktlighet’

Betydning og bruk

om eldre forhold: stor, ofte lukket, firehjuls (post)vogn trukket av to eller flere hester
Eksempel
  • en gjeng med banditter overfalt en diligence