Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 84 oppslagsord

nominativ

substantiv hankjønn

Opphav

av latin casus nominativus ‘navnekasus’, av nominare ‘gi navn’

Betydning og bruk

kasus (1 som viser at en nomenfrase er subjekt i en setning

nok 1

adverb

Opphav

av lavtysk noch; jamfør norrønt nógr ‘tilstrekkelig’

Betydning og bruk

  1. som er tilstrekkelig i mengde, omfang, grad eller lignende
    Eksempel
    • han har penger nok;
    • de har ikke nok mat;
    • nå har vi arbeidet nok for i dag;
    • bare det beste er godt nok;
    • det er nok av dem som ville ta imot et slikt tilbud
  2. som har nådd grensen for det akseptable
    Eksempel
    • nei, nå får det være nok!
    • de har skrevet nok tull
  3. brukt for å dempe et utsagn eller for å uttrykke usikkerhet;
    antakelig, trolig;
    Eksempel
    • det går nok bra;
    • jeg må nok gå nå;
    • han er nok trøtt, stakkar
  4. brukt med foranstilt adjektiv for å uttrykke en vurdering av innholdet i en setning eller av en nevnt hendelse eller person
    Eksempel
    • jordskjelvet var riktig nok ikke like intenst hele tiden;
    • saken er naturlig nok en stor belastning;
    • noen tyr, idiotisk nok, til vold

Faste uttrykk

  • få nok av
    få eller oppleve så mye av noe at en blir lei av det
    • jeg har fått nok av slike mennesker
  • ikke nok med
    brukt for å uttrykke at det kommer noe i tillegg til det nevnte (som er minst like vesentlig, sjokkerende eller lignende)
    • ikke nok med at han lyver, han stjeler også
  • nok er nok
    brukt for å uttrykke at noe er i ferd med å gå for langt
  • nok om det
    det er sagt tilstrekkelig om den saken
  • være seg selv nok
    ikke bry seg om noen annen

innskutt

adjektiv

Betydning og bruk

  1. om våpen: som er prøvd ut og stilt inn
    Eksempel
    • en innskutt rifle
  2. som er føyd eller satt inn i noe
    Eksempel
    • en innskutt setning;
    • få renter på det innskutte beløpet i banken

krøkkete, krøkket

adjektiv

Betydning og bruk

Eksempel
  • en krøkkete setning

kaggesetning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av kagge og setning

Betydning og bruk

garnsetning som henger høyt i sjøen i kagger;

korrelat

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin con- og relatus ‘tilbakeført’; jamfør ko-

Betydning og bruk

  1. hvert av to begreper, ting eller lignende som henger sammen, hører til eller svarer til hverandre
  2. i språkvitenskap: ord, ledd eller setning som et annet ord (for eksempel et pronomen) viser til

objektsform

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

i grammatikk: form som objektet i en setning står i

formelt objekt

Betydning og bruk

trykklett ‘det’ som fungerer som objekt i en setning;
Se: objekt
Eksempel
  • i setningen ‘du må ta det med ro’ er ‘det’ formelt objekt

objekt

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin, av objicere ‘kaste, sette noe foran en’

Betydning og bruk

  1. i filosofi: ting som ligger til grunn for en forestilling;
    til forskjell fra subjekt (1)
  2. gjenstand for en handling eller virksomhet
  3. i grammatikk: setningsledd som betegner den eller det som handlingen er rettet mot, for eksempel ‘avisen’ i ‘far leser avisen’

Faste uttrykk

  • direkte objekt
    setningsledd som uttrykker den eller det som umiddelbart berøres av den handlingen eller prosessen som verbalet uttrykker
    • i setningen ‘han gav katten mat’ er ‘mat’ direkte objekt
  • formelt objekt
    trykklett ‘det’ som fungerer som objekt i en setning
    • i setningen ‘du må ta det med ro’ er ‘det’ formelt objekt
  • indirekte objekt
    setningsledd som angir hvem eller hva som har nytte eller skade av verbalhandlingen
    • i setningen ‘jeg gav gutten en bok’ er ‘gutten’ indirekte objekt

komma

substantiv intetkjønn

Opphav

fra gresk ‘del av setning’, av koptein ‘hogge av’

Betydning og bruk

  1. skilletegn (,) som en bruker mellom setninger og ledd etter visse regler
    Eksempel
    • vi setter komma mellom leddene i en oppramsing
  2. i matematikk: skilletegn mellom enere og desimaler