Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 272 oppslagsord

bære 1

verb

Opphav

norrønt bera; samme opprinnelse som latin ferre ‘bære’

Betydning og bruk

  1. holde noe oppe (og bevege seg framover med det)
    Eksempel
    • bære et brett;
    • han bar en koffert;
    • bære et barn til dåpen;
    • slite og bære tungt;
    • jeg kom bærende på store poser
  2. føre, holde (særlig en kroppsdel på en viss måte)
    Eksempel
    • bære hodet høyt
  3. ha på seg;
    gå med
    Eksempel
    • bære bunad;
    • bære sin hatt som en vil
  4. holde oppe, i virksomhet
    Eksempel
    • bøndene bar kulturen i bygdene
  5. Eksempel
    • bære hat til noen;
    • bære på store planer
  6. tåle trykket eller tyngden av
    Eksempel
    • isen bar ikke;
    • det skal god rygg til å bære gode dager
  7. lide under
    Eksempel
    • bære på en sorg;
    • bære på en smerte
  8. Eksempel
    • kua skal bære i høst

Faste uttrykk

  • bære av
    dreie av (fra vinden)
  • bære barn under beltet
    være gravid
  • bære bud om
    varsle
    • bære bud om bedre tider
  • bære fram
    framføre
  • bære frukt
    også i overført betydning: gi resultater
  • bære i seg
    inneholde
  • bære løs
    begynne, ta til
    • snart bærer det løs med julehandel
  • bære noen på hendene
    verne noen mot alt vondt og ubehagelig;
    forkjæle
  • bære oppe
    • holde ved like
      • bære oppe en tradisjon
    • være bærende kraft i noe
      • forestillingen ble båret oppe av skuespillerens prestasjon
  • bære over med
    vise forsonlighet og tålmodighet med; jamfør overbærende
  • bære seg at
    te seg
    • hvordan skal en bære seg at for å få visum?
    • hun bar seg at som en gal
  • bære seg
  • bære til
    gå til, hende
  • det får bære eller briste
    det får gå som det går
  • så vidt båten bar
    også i overført betydning: det var bare så vidt det gikk

framstøt, fremstøt

substantiv intetkjønn

framstøyt, fremstøyt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • gjøre et framstøt for å bedre arbeidsmiljøet;
  • et samlet framstøt

overlegenhet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. evne til å overgå noen eller noe;
  2. oppførsel som vitner om at en person føler seg bedre enn eller mer verdt enn andre;

overgå seg selv

Betydning og bruk

være bedre eller dyktigere enn før;

overmann

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt yfirmaðr

Betydning og bruk

person som er bedre enn eller overlegen en annen i rikdom, mynde, styrke, evne eller lignende
Eksempel
  • møte sin overmann

overgå

verb

Betydning og bruk

  1. nå høyere enn eller gå forbi;
    Eksempel
    • han overgikk alle i dyktighet;
    • resultatet overgikk all forventning
  2. Eksempel
    • en stor ulykke har overgått oss

Faste uttrykk

  • overgå seg selv
    være bedre eller dyktigere enn før

overlegen

adjektiv

Opphav

fra lavtysk , opprinnelig ‘som ligger oppå motstanderen i en brytekamp’

Betydning og bruk

  1. bedre, dyktigere eller lignende;
    i særklasse;
    Eksempel
    • hun var dem helt overlegen i alt;
    • en overlegen kunstner
  2. Eksempel
    • en overlegen vinner
    • brukt som adverb:
      • seire overlegent
  3. som har store tanker om seg selv;
    storsnutet, hoven
    Eksempel
    • en overlegen fyr

løsne

verb

Opphav

norrønt losna, av løs

Betydning og bruk

  1. bli løs, miste festet, komme på glid
    Eksempel
    • tennene løsner;
    • kaka har løsnet langs kanten;
    • skruen har løsnet;
    • det løsnet et skred
  2. plutselig gå mye bedre
    Eksempel
    • nå løsner det
  3. gjøre løs
    Eksempel
    • løsne på grepet;
    • løsne noen steiner;
    • løsne på snippen;
    • løsne et skudd

nytt og bedre menneske

Betydning og bruk

positivt forandret;
uthvilt;
Eksempel
  • kjenne seg som et nytt og bedre menneske

menneskevenn

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk

Betydning og bruk

person som arbeider for å bedre menneskenes kår;