Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 19 oppslagsord

stallkar

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

mann som fôrer og steller hestene i en stall

røkter

substantiv hankjønn

Opphav

av røkte

Betydning og bruk

en som passer og steller dyr
Eksempel
  • fjøsrøkter, reverøkter

gjestfri

adjektiv

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

som gjerne tar imot gjester og steller godt med dem
Eksempel
  • et gjestfritt folk;
  • et gjestfritt hjem

fyrvesen

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

offentlig administrasjon som steller med fyrlys og sjømerker

fjøsrøkter

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som steller husdyr;
jamfør røkter

bråkmaker

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -maker (1

Betydning og bruk

  1. bråkete person
    Eksempel
    • han var en bølle og en bråkmaker
  2. person som steller til bråk (2, 2)
    Eksempel
    • saksbehandlerne oppfattet ham som en bråkmaker

barnepike

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

jente som passer og steller småbarn

banemann 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som driver vedlikehold på et idrettsanlegg
Eksempel
  • banemannen steller med gressplenen

adjutantur

substantiv hankjønn

Uttale

adjutantuˊr

Opphav

jamfør adjutant

Betydning og bruk

avdeling i høyere stab (1) som blant annet steller med personalsaker