Bokmålsordboka
stallkar
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en stallkar | stallkaren | stallkarer | stallkarene |
Betydning og bruk
mann som fôrer og steller hestene i en stall (1)
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en stallkar | stallkaren | stallkarer | stallkarene |