Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

slynge 2

verb

Opphav

norrønt slyngja, sløngva; jamfør slenge (1

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • elva slynget seg gjennom dalen;
    • villvinen slynget seg oppover veggen;
    • slynge armene rundt en
  2. Eksempel
    • den (steinen) slynget han ut og traff filisteren i pannen1. Sam 17,49;
    • slynge honningta ut honning med honningslynge;
    • slynge ut en anklage

folkemasse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

stor ansamling av folk;
Eksempel
  • tale til folkemassen;
  • sno seg gjennom folkemassene

bukte

verb

Opphav

av bukt

Betydning og bruk

  1. danne bukter;
    slynge, sno;
    bøye
    Eksempel
    • bukte armene;
    • bukte kroppen framover
    • brukt som adjektiv
      • buktende bevegelser

Faste uttrykk

  • bukte seg
    danne bukter;
    slynge seg
    • slangen buktet seg bortover;
    • veien bukter seg fram mellom åsene