Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 24 oppslagsord

konsolidere

verb

Opphav

fra latin , av con- og solidus ‘fast, solid’; jamfør kon-

Betydning og bruk

gjøre sterk eller solid;
sikre, trygge
Eksempel
  • konsolidere sin stilling

konsentrere

verb

Opphav

fra tysk og fransk, av latin con- og centrum ‘sentrum’, opprinnelig ‘samle i et midtpunkt’; jamfør kon-

Betydning og bruk

  1. trenge sammen, fortette, samle
    Eksempel
    • konsentrere en undersøkelse om visse grupper;
    • konsentrere tropper ved grensen;
    • konsentrere tankene om det en gjør
    • brukt som adjektiv:
      • være konsentrert om en oppgave;
      • en konsentrert innsats
  2. i kjemi: øke konsentrasjonen av et stoff

Faste uttrykk

  • konsentrere seg
    samle tankene;
    ha oppmerksomheten rettet mot noe
    • konsentrere seg om jobben

konnotasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin , av con- og notare ‘være uttrykk for’; jamfør kon-

Betydning og bruk

assosiasjon et ord, et bilde eller lignende framkaller;
til forskjell fra denotasjon
Eksempel
  • et ords konnotasjoner

konklave

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin con- og clavis ‘nøkkel’; jamfør kon-

Betydning og bruk

  1. avstengt rom i Vatikanet der pavevalget foregår
  2. kardinalkollegium samlet til pavevalg

kondolere

verb

Opphav

av latin condolere ‘ha medfølelse’; jamfør kon-

Betydning og bruk

uttrykke sin medfølelse skriftlig eller muntlig til de etterlatte ved et dødsfall
Eksempel
  • jeg kondolerer;
  • de kondolerte enken

kongenial

adjektiv

Opphav

av latin con- og genius ‘ånd’; jamfør kon-

Betydning og bruk

åndelig beslektet

konføderasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; jamfør kon- og føderasjon

Betydning og bruk

løst forbund av stater som beholder sin suverenitet;
til forskjell fra føderasjon

konfiskere

verb

Opphav

gjennom tysk og fransk, fra latin av con- og fiscus ‘ta inn i keiserens kasse’; jamfør kon-

Betydning og bruk

inndra til fordel for staten;
beslaglegge
Eksempel
  • staten konfiskerte eiendommen

konfigurere

verb

Opphav

gjennom fransk, fra latin con- og figurare ‘forme’; jamfør kon-

Betydning og bruk

i teknikk og IT: kombinere enhet eller program med andre elementer så de kan fungere sammen;

konjakk

substantiv hankjønn

Uttale

konˊjak; konjakˊk

Opphav

etter navnet på landskapet Cognac i Frankrike

Betydning og bruk

  1. fransk druebrennevin
    Eksempel
    • drikke konjakk
  2. flaske, glass eller dram med konjakk (1)
    Eksempel
    • ta seg en konjakk til kaffen