Bokmålsordboka
kondolere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kondolere | kondolerer | kondolerte | har kondolert | kondoler! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| kondolert + substantiv | kondolert + substantiv | den/det kondolerte + substantiv | kondolerte + substantiv | kondolerende |
Opphav
av latin condolere ‘ha medfølelse’; jamfør kon-Betydning og bruk
uttrykke sin medfølelse skriftlig eller muntlig til de etterlatte ved et dødsfall
Eksempel
- jeg kondolerer;
- de kondolerte enken