Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 139 oppslagsord

slenge 2

verb

Opphav

norrønt sløngva, kanskje påvirket av lavtysk slengen, egentlig kausativ av I slenge

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • slenge fra seg noe;
    • slenge seg ned i en stol;
    • slenge seg om halsen på en;
    • slenge seg over gjerdet;
    • slenge med armene
  2. sende (på slump)
    Eksempel
    • slenge et skudd etter noe;
    • slenge sneiord etter en;
    • slenge dritt til en – se dritt

Faste uttrykk

  • slenge seg med
    tilfeldig bli med (andre)
Artikkelside

kvas

substantiv intetkjønn

Opphav

kanskje beslektet med kvast

Betydning og bruk

tørre, tynne kvister
Eksempel
  • et hjørne i hagen med kvist og kvas
Artikkelside

kan hende

adverb

Opphav

av kunne og hende (3

Betydning og bruk

Eksempel
  • kan hende hun er reist
Artikkelside

fikse/ordne/klare biffen

Betydning og bruk

overvinne vanskene;
lykkes i å utføre en vanskelig oppgave;
Se: biff
Eksempel
  • teknikeren fikset biffen;
  • kanskje du kan ordne den biffen?
Artikkelside

høste fruktene av noe

Betydning og bruk

nyte fordelene av et (godt) utført og kanskje vanskelig arbeid;
Se: høste
Eksempel
  • nå kan hun endelig høste fruktene av den tunge jobben;
  • han høstet fruktene av å aldri gi opp
Artikkelside

høste

verb

Opphav

norrønt hausta, opprinnelig ‘bli høst’

Betydning og bruk

  1. samle inn og få årets avling (2) under tak
    Eksempel
    • de kommer til å høste tidlig i år;
    • eplene må høstes snart;
    • har de høstet hveten ennå?
    • vi høstet honningen fra bikubene
  2. i overført betydning: få (2, 1) eller oppnå (2) noe som belønning eller resultat av en innsats
    Eksempel
    • hun høstet anerkjennelse for arbeidet;
    • han høstet stor applaus fra tilhørerne

Faste uttrykk

  • det høstes
    det går mot høst
    • det høstes og løvet faller
  • høste fruktene av noe
    nyte fordelene av et (godt) utført og kanskje vanskelig arbeid
    • nå kan hun endelig høste fruktene av den tunge jobben;
    • han høstet fruktene av å aldri gi opp
  • høste juletreet
    ta pynten av juletreet
  • høste som en sår
    få de resultatene en fortjener
    • han vil høste som han sår hvis han fortsetter å ture fram på denne måten;
    • man høster som man sår, så det er viktig å velge sine ord med omhu
  • høste storm
    få sterk kritikk for noe;
    jamfør så vind og høste storm
    • forslaget høstet storm fra alle høringsinstansene
  • så vind og høste storm
    si eller gjøre noe tilsynelatende ubetydelig som får uventede negative konsekvenser
    • utvalget har sådd vind og høstet storm med forslaget sitt
Artikkelside

hastig

adjektiv

Opphav

av lavtysk hastich; jamfør hast

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • saken fikk en hastig ende;
    • legen tok en hastig avgjørelse
    • brukt som adverb
      • hjertet slo hastig;
      • hun snudde seg hastig
  2. Eksempel
    • jeg er kanskje litt hastig av meg
Artikkelside

vidåtte

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt víðátta, -åtte; kanskje beslektet med norrønt háttr ‘art, slag’

Faste uttrykk

  • på vidåtta
    (komme, være) på vidvanke, på viddene
Artikkelside

rive 3

verb

Opphav

kanskje av norrønt rífr ‘ettertraktet, gild’, jamfør i dialekter riv ‘raus’

Faste uttrykk

  • rive i
    spandere
    • rive i drinker på hele gjengen
Artikkelside

ås 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt áss, kanskje samme opprinnelse som II ås

Betydning og bruk

avlangt høydedrag (vanligvis under tregrensen)
Eksempel
  • lave, bølgende åser;
  • sola gikk ned bak åsen
Artikkelside
Side 2 av 14