Bokmålsordboka
vidåtte
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en vidåtte | vidåtten | vidåtter | vidåttene |
| hunkjønn | ei/en vidåtte | vidåtta | ||
Opphav
norrønt víðáttaFaste uttrykk
- på vidåttalangt fra et utgangspunkt;
helt utenfor;
på viddene- hun snakket seg langt ut på vidåtta