Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 157 oppslagsord

brenne 2

verb

Opphav

norrønt brenna ‘få til å brenne’

Betydning og bruk

  1. gjøre opp ild og la brenne (1, 1);
    tilintetgjøre eller ødelegge med ild
    Eksempel
    • brenne bål;
    • brenne søppel;
    • hun brente gamle aviser;
    • han har brent alle brevene
  2. lage merke eller hull med ild eller varme
    Eksempel
    • gloa brente hull i teppet
  3. lage eller behandle noe med ild, varme, laser eller lignende
    Eksempel
    • brenne kaffe;
    • brenne brennevin;
    • brenne tjære;
    • brenne cd-er
    • brukt som adjektiv
      • brent kalk;
      • brente mandler
  4. skade eller bli skadd ved bruk av ild, varme eller sviende stoff;
    Eksempel
    • de brente fangen med sigaretter
    • brukt som adjektiv:
      • brente pølser
  5. varme sterkt;
    Eksempel
    • sola brente;
    • lyset brente
  6. Eksempel
    • trene hardt for å brenne fett
  7. i ballspill: ødelegge en sjanse til å skåre mål, få poeng eller lignende
    Eksempel
    • brenne et straffespark;
    • de brente sjanse på sjanse

Faste uttrykk

  • brenne alle bruer
    bryte alle forbindelser;
    ikke ha retrettmulighet
  • brenne av
    • i skyting eller ballspill: sende av gårde (ball, prosjektil eller lignende);
      fyre av
      • hun brente av et skudd som gikk i mål
    • bruke opp
      • brenne av alle pengene med en gang
  • brenne fingrene
    få seg en lærepenge
  • brenne løs
    • avfyre (mange) skudd
      • han grep hagla og brente løs
    • sende av gårde ball med stor kraft
      • han brente løs med høyrebeinet
    • ytre seg kontant og bryskt
      • hun brenner løs mot toppledelsen
  • brenne seg inn
    gjøre dypt og varig inntrykk
    • synet av de døde brente seg inn i henne
  • brenne seg
    • skade seg på ild, varme eller sviende stoff
      • kaffen var så varm at han brente seg;
      • hun brente seg på en brennmanet
    • erfare at noe får svært uheldige følger
      • brenne seg på en aksjehandel

broderi

substantiv intetkjønn

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

  1. brodert arbeid
    Eksempel
    • et broderi med vakkert mønster

Faste uttrykk

  • engelsk broderi
    hvit søm av broderte hull på hvitt stoff
    • en kjole med engelsk broderi

opprevet

adjektiv

Opphav

av foreldet opprive ‘gjøre nervøs’

Betydning og bruk

  1. som er revet hull på eller har skrammer
    Eksempel
    • fillete og opprevne klær;
    • være helt opprevet i ansiktet
  2. ute av seg;
    fortvilt, sjokkert
    Eksempel
    • hun var opprevet etter den tragiske ulykken

propp

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. plugg, tapp, tampong
    Eksempel
    • sette en propp i et hull;
    • ha propper i ørene
  2. tykkfallen, stuttvokst person, særlig gutt
    Eksempel
    • en tykk, liten propp
  3. brukt som forsterkende førsteledd som gjør etterleddet mer intenst;
    i ord som proppfull og proppmett

proppe

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. stappe (full);
    fylle (helt opp);
    overfylle
    Eksempel
    • proppe seg med mat;
    • han proppet hodene deres med reaksjonære meninger
  2. gjøre tett;
    stoppe, tette
    Eksempel
    • proppe et hull

randform

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

rund form (6) med hull i midten, til kake, pudding eller is

plugge

verb

Betydning og bruk

  1. slå eller sette i plugg (1)
    Eksempel
    • plugge igjen et hull;
    • plugge sko
  2. sette støpsel i kontakt
    Eksempel
    • plugge elbilen til kontakten;
    • han plugget inn hårtørkeren

plantehakke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

hakke (1 med bredt blad, brukt til å grave hull for småplanter

kikke 2, kike 2

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

kaste et blikk på;
Eksempel
  • kikke gjennom et hull;
  • kikke i butikkvinduer;
  • kikke lenge på noe

Faste uttrykk

  • kikke dypt i glasset
    drikke for mye alkohol
  • kikke fram
    komme til syne
    • sola kikker fram
  • kikke innom
    besøke som snarest
  • kikke noen i kortene
    få greie på noens (hemmelige) planer

overplagg

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

klesplagg til å bruke utenpå (andre klær)
Eksempel
  • ermeløst overplagg med hull til å trekke over hodet