Bokmålsordboka
plugge
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å plugge | plugger | plugga | har plugga | plugg! |
| plugget | har plugget | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| plugga + substantiv | plugga + substantiv | den/det plugga + substantiv | plugga + substantiv | pluggende |
| plugget + substantiv | plugget + substantiv | den/det pluggede + substantiv | pluggede + substantiv | |
| den/det pluggete + substantiv | pluggete + substantiv | |||
Betydning og bruk
- slå eller sette i plugg (1)
Eksempel
- plugge igjen et hull;
- plugge sko
- sette støpsel i kontakt
Eksempel
- plugge elbilen til kontakten;
- han plugget inn hårtørkeren